Kongens klissvåte menn!

Hvis du er en oppvakt leser (som riktignok har gjort litt research), vil du gjenkjenne tittelen på dette innlegget. Ja, det er hentet fra http://www.nettavisen.no/, og jeg velger å bruke samme tittel (og bilde!) fordi den er så van(n)vittig treffende!

Likevel har ikke dagen bare bestått av vaktparade i øspøsende regn - i dag har hele bataljonen stått foran en stor prøvelse i både utholdenhet, samtidighet og viljestyrke: Kongens inspeksjon. I én hel uke har Hans Majestet Kongens Garde øvd til denne dagen. Alt må jo være perfekt når Kongen skal komme! Oppstillingen tok 2 timer fra innmarsj inspeksjon til utmarsj i drillprogrammet vårt. Jeg tror ikke at dere som ikke selv har stått nede på X-plass under Kongens inspeksjon helt har forståelse for hvilken prøvelse dette er for kropp og sinn. Her snakker vi om å stå i "stram giv akt" som det heter i det sivile liv. Altså, stå i "hvil" og grunnstilling i to timer. Det er sinnsykt tungt! Det er selvfølgelig ikke lov å røre på seg. Beveglese i tærne er selvsagt lov, men du skal ikke stå å svaie som en annen urokråke! Denne varme junidagen da selveste Kongen kom var det INGEN fra Kp3 som satt seg ned eller svimte av under inspeksjonen. Dét er i seg selv en bragd og fortjener egentlig en medalje, hehe! Vi var det eneste kompaniet som ikke hadde noen som "gikk ned". Herlig!

Etter Kongens besøk i Huseby leir var det klart for en vaktparade senere på ettermiddagen/kvelden. Det gikk rykter om at værmeldingen lovet torden og regn, og det var nok en del gardister som håpet på at vaktparaden skulle bli avlyst. Det ble den derimot ikke. Rett før vi hørte "Vaktparade fremad ... marsj!" begynte det så smått å dryppe fra himmelen. Da vi svingte inn på Karl Johan åpnet himmelens sluser seg. Det høljet ned, og slottsbakken minnet mer om ei stri elv enn noe annet. Det regnet mer og mer jo nærmere Slottet vi kom. Vanligvis når vi kommer til "nordre" ved Slottet tar vi en "turn" og spiller "Gammel Jegermarsj" ved vaktbyttet. I følge planen skulle vi ha en Oladrill, men tambur bestemte seg for å ta kortversjonen og gikk rett til bussen. Meget klokt. Uniformen var så våt at vi kunne vridd den opp, og det ble litt av en "puss og press"-jobb da vi kom tilbake! Vi var jo i utgangspunktet våte til skinnet... Hatten har aldri vært så tung før! Resten av kvelden gikk med på "puss og press" og rekreasjon fra det som har vært en lang dag!

~ Silje ~