Den aller siste gulroten for Kp3 før dimisjon, var turen vår til Bodø. Selv om musikktroppen har et aller siste oppdrag i Asker kommende onsdag, 25. august, var dette vårt siste oppdrag som kompani.
Dag 1 (fredag 21. august):
Etter gårsdagens reise- og etableringsdag, skulle det bare mangle om ikke revelje denne fredagsmorgenen var 06.15. Dagen vi hadde foran oss var lang og krevende, kanskje spesielt for musikktroppen sin del.
Oppstilling og oppmarsj
Allerede klokken 07.00 var utvalgte gardister fra signalkorpset og drilltroppen klare for oppdrag, da de skulle delta på kransenedleggelser. En drøy time senere dro musikktroppen ned til Bodø Kulturhus, der vi gjorde klar til konsert senere på dagen. Faktisk skulle vi ha to festkonserter denne dagen. Én for hele forsvarsledelsen, med Hans Majestet Kongen i spissen, og én gratiskonsert senere på kvelden. Likevel var dette langt frem i tid for oss! Først skulle vi marsjere til Rådhusplassen, der vi skulle delta på en oppstilling i forbindelse med åpningen av Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Vi tiltrakk oss (som seg hør og bør) masse oppmerksomhet, og sant å si var publikum nesten mer opptatt av oss enn av det som faktisk foregikk under selve oppstillingen. Etter vel en halvtime, marsjerte vi videre ned til trekaia, der vi skulle ha drilloppvisning. Skuffende nok var det ikke stor nok plass der til å gå en full Oladrill, så det var kun drilltroppen som fikk vise fram sine fantastiske evner i SLO. De høstet stor applaus, og det var vill jubel da vi marsjerte tilbake til Bodø Kulturhus. Selv satt vi igjen med en følelse av at dette oppdraget hadde gått særdeles dårlig. Men etter å ha blitt rost opp i skyene av våre respektive befal for måten vi taklet oppdraget på, som selvfølgelig ikke fulgte den planen arrangørene hadde satt opp, kunne vi – ja, i hvert fall undertegnede – si seg fornøyd med dette oppdraget også.
Konsert for Kongen
Etter oppmarsjen med påfølgende drill, var det snart klart for festkonsert med musikktroppen. Vi skulle starte 15.00, og H.M. Kongen var ventet å ankomme 15.15. I tillegg til H.M. Kongen var også forsvarminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og forsvarssjef Sverre Diesen blant de celebre gjestene. Som tidligere nevnt var vel kanskje alle «forsvarstoppene» til stede for anledningen. Med andre ord en viktig konsert for HMKG. Hva er vel bedre (økonomisk) reklame for oss selv?
Musikktroppen var selvfølgelig ikke de eneste innslagene i konserten. Vi spilte to nummer av gangen, og mellom hver «avdeling» var det flere taler som skulle holdes, og andre musikalske innslag – blant annet verdens største oktett, bestående av ni personer. Disse sang a cappella, og skapte god stemning i salen! Når vi først er inne på temaet sang, må jeg få understreke at det virkelig var en opplevelse å få synge «Georgia On My Mind» for selveste Kongen! Tilbakemeldinger vi har fått i etterkant av konserten var overveldende, så det er tydelig at vi gjorde et godt stykke arbeid på scenen!
Tårevått
Senere på kvelden var det duket for en ny festkonsert med Hans Majestet Kongens Garde, og denne gangen kunne de som ville komme å høre på. Det var ikke mange tomme seter i salen, så oppmøtet kan man absolutt si seg fornøyd med. Selvfølgelig gledet vi oss til denne kvelden, men samtidig hadde de fleste av oss en klump i halsen. Denne konserten ble vår siste med major Nilsen som dirigent! Dette ble med andre ord ikke bare en festkonsert, men også en avskjedskonsert. Jeg må bare si det: for en konsert de heldige bodøværingene fikk! Dette var den beste konserten vi har spilt noensinne! Det var mange følelser på scenen denne kvelden, og da vi begynte å spille «the Gael» brast det for mange. I hvert fall for undertegnende. Vi spilte den for aller siste gang, og det var en sterk opplevelse. Aldri tror jeg det fantastiske stykket musikk har blitt spilt med mer innlevelse! Mange, gutter som jenter, måtte tørke tårer både under og etter låta. Selv var jeg gråtkvalt gjennom resten av konserten, men heldigvis var jeg ikke den eneste. Etter konserten var det enda mer tårer back-stage, men det ga seg heldigvis fort. Da vi kom tilbake og fikk tilbakemelding fra befalet var det klart for litt flere tårer, og det var en litt spesiell stemning på kasernen. Det var om å gjøre å få roet seg helt ned, og se framover på vårt neste oppdrag, utenat-konsert med innslag av drill, lørdags formiddag.
Dag 2 (lørdag 22. august):
I dag var det også klart for mer «for aller siste gang». Vi skulle gå vår aller siste oppmarsj, spille vår aller siste utenat-konsert, og drilltroppen skulle gå sin aller siste drill! Vi skulle bare gå en kort strekning nede i sentrum, men jeg tror aldri at vi har vært så «på» under en oppmarsj noen gang, og vi har kanskje aldri tatt så mye i på «Army of the Nile». Konserten vår gikk meget bra, og majoren virket fornøyd. Drilltroppen presterte også til toppkarakter, og det var få øyne som var tørre hos drillgutta etter deres siste drilloppvisning! Siden jeg ikke er drillgardist selv, kan jeg dessverre ikke utbrodere deres aller siste drill slik jeg kunne med vår aller siste konsert. Ellers var lørdagen en veldig rolig dag, og med innpassering i leir 03.30, sier det kanskje seg selv hva resten av kvelden gikk til.
Som oppsummering vil jeg si at bodøturen var en stor suksess fra ende til annen, og 3. gardekompani kan stolt heve hodet og si at vi holdt helt inn til mål.
~ Silje ~
