Endelig er det klart for en velfortjent langperm! Noe av den vil jeg (forhåpentligvis) bruke til å få publisert en del om oppholdet i USA. Det samme kommer jeg til å gjøre med London-turen, og dette vil forøvrig skrives i NYE BLOGGER. Lenkene til disse kan du følge øverst til venstre på denne siden!
~ Silje ~
torsdag 21. mai 2009
mandag 18. mai 2009
Årets første vaktparade!
Kp3 hviler virkelig ikke på laurbærene! Allerede 18. mai skulle vi gå vår første vaktparade med påfølgende Oladrill utenfor Slottet.
«Vakta fremad ... marsj!» lød VK sin kommando for å sette paraden i gang. Musikk hadde oppmarsj fra Akershus festning via Karl Johans gate opp til Slottet. Dette må jeg si virkelig gikk bra, særlig med tanke på at vi gikk vrengt – med dette mener jeg at hele korpset hadde blitt speilvent. Én av mange utfordringer en Musikkgardist møter i sin tjeneste. Vel oppe på slottsplassen var det klart for Hovedavløsning med påfølgende Oladrill. Sistnevnte gikk bra, med ikke så altfor mange personlige feil. Som vår første vaktparade vil jeg absolutt kalle oppdraget godkjent!
~ Silje ~
17. mai!
En dag alle virkelig hadde sett frem til, en dag som skulle bli lang og slitsom, men likevel en dag som skulle bli helt fantastisk.
Revelje var 0600, og da var det bare å hoppe rett i paraden. Halv åtte skulle kp3 på to
seremonier; den første på 7.juni-plassen, deretter Oberst Krebs grav. Direkte etter dette var det å sette i gang med den berømte «sjarmøretappen»: Gatedrill ved Grand hotell og gatedrill med vals ved universitetsplassen. Trommemarsjen drønnet da Musikk fosset gjennom folkehavet på Karl Johan med Drill bak. Oslo viste seg virkelig fra sin beste side; himmelen var knallblå og sola skinte varmt ned på publikum og oppildnede gardister. Til tross for at Drills kast i stilledelen ikke var helt på topp akkurat denne formiddagen, var responsen meget bra fra publikum, og resten gikk ganske bra. Etter lunsj var neste post på programmet barnetoget. Allerede før Stortinget hadde vi riktignok hatt ni holdter, men det gjorde ingen verdens ting: Karl Johan var stappet med folk, og vi møtte ellevill jubel da tilskuerne fikk øye på oss. Barnetoget gikk veldig bra, og herfra bar det rett ned til Huseby hvor vi skulle gjøre klar for Oladrill! Hele 7000 hadde møtt opp for å se Hans Majestet Kongens Gardes Musikk- og Drilltropp denne nydelige nasjonaldagen, og de ble ikke skuffet. Drillen gikk veldig bra, og 17. mai viste seg å være det vi trodde den skulle bli – helt fantastisk!
~ Silje ~
Revelje var 0600, og da var det bare å hoppe rett i paraden. Halv åtte skulle kp3 på to
seremonier; den første på 7.juni-plassen, deretter Oberst Krebs grav. Direkte etter dette var det å sette i gang med den berømte «sjarmøretappen»: Gatedrill ved Grand hotell og gatedrill med vals ved universitetsplassen. Trommemarsjen drønnet da Musikk fosset gjennom folkehavet på Karl Johan med Drill bak. Oslo viste seg virkelig fra sin beste side; himmelen var knallblå og sola skinte varmt ned på publikum og oppildnede gardister. Til tross for at Drills kast i stilledelen ikke var helt på topp akkurat denne formiddagen, var responsen meget bra fra publikum, og resten gikk ganske bra. Etter lunsj var neste post på programmet barnetoget. Allerede før Stortinget hadde vi riktignok hatt ni holdter, men det gjorde ingen verdens ting: Karl Johan var stappet med folk, og vi møtte ellevill jubel da tilskuerne fikk øye på oss. Barnetoget gikk veldig bra, og herfra bar det rett ned til Huseby hvor vi skulle gjøre klar for Oladrill! Hele 7000 hadde møtt opp for å se Hans Majestet Kongens Gardes Musikk- og Drilltropp denne nydelige nasjonaldagen, og de ble ikke skuffet. Drillen gikk veldig bra, og 17. mai viste seg å være det vi trodde den skulle bli – helt fantastisk!
~ Silje ~
Klare til Oladrill på X-plass!
lørdag 16. mai 2009
Lang dag for Musikk!
Fredag 15. mai skulle vise seg å bli en lang dag for årets musikkontingent: tre oppmarsjer, tre barneprogram, én utekonsert og én innekonsert sto på dagsplanen.
Klokken 0800 rullet bussene ut av leir på vei til Ullevål Universitetssykehus. Da vi kom fram skulle vi gå en liten oppmarsjrunde, og 17. mai stemningen var høy blant barna som skulle gå i tog bak korpset. På veien gjorde vi et par stopp og spilte noe av drillmusikken vår. At folk satt pris på at vi kom var det ingen tvil om; enkelte av de ansatte ble faktisk rørt til tårer! Umiddelbart etter oppmarsjen var det klart for barneprogram. For en liten gruppe av musikkgardistene betyr dette et skifteshow uten like, men en musikkgardist er vant til mye stress – så alt gikk veldig fint. Årets barneprogram handler om eventyrgardisten som mistet lyden i instrumentet sitt – midt under yndlingsmarjen til Kongen! Hun blir da sendt ut på leting, sammen med tre gode hjelpere. Under jakten på lyden møter hun på sjørøvere, fjellfolk, skumle troll, alpefolk, en racerbillydfabrikk, og en lydtrollmann! Som eventyr flest ender også dette godt, og med god hjelp fra publikum og lydtrollmannen, finner hun igjen lyden sin. Vi har fått mye skryt for årets barneprogram, og med rette – tilbakemeldingen fra publikum er veldig fantastisk. Det finnes vel ikke noe ærligere enn småbarn?
Da barneprogrammet var over og twisten var delt ut, bar det rett på buss for å kjøre videre til Radiumhospitalet. Igjen var det en liten oppmarsj, og skifteshowet var igang igjen. Igjen var barneprogrammet en suksess, og vi kunne busse tilbake til leir for å sspise en rask lunsj før vi igjen skulle videre til neste sykehus. Rikshospitalet var det siste sykehuset vi skulle besøke, og det var desidert det mest spesielle stedet å fremføre barneprgrammet på. På de andre sykehusene hadde tilskuerne vært barnehagebarn, mens her var publikummet de syke barna. Mange av oss (undertegnede inkludert) hadde en liten klump i halsen rett før vi skulle på scenen. Da eventyret var ferdig, og han som introduserte oss takket for at vi kom, skal jeg ærlig innrømme at jeg felte en tåre (og jeg var ikke den eneste) da han snakket om 17. maifeiringen de skulle ha på sykehuset. Det er ingen som fortjener å ligge lenket fast til en seng på en slik dag – særlig ikke barn!
Men for å over på et hyggeligere samtaleemne, så vil jeg fortsette med resten av dagen, som forøvrig var en stor suksess. Dagen fortsatte videre med en rask middag, for så å busse videre til Ski, der vi skulle ha én utekonsert og én innekonsert. Nå var også Drilltroppen med oss. Været var nydelig og kveldssola varmet både oss og de mange publikumerne som hadde stimlet seg sammen for å høre og se Hans Majestet Kongens Garde. Ikke ble de skuffet heller! Musikken låt bra, drillen så flott ut, og i tillegg fikk noen heldige utvalgte seg en vals med drillgardistene. Deretter bar det rett inn i kulturhuset. Vårt første nummer var «Musik skal byggjast ut av glädje», der gardist Stenløkk forøvrig hadde en rå saxsolo, og jommen satt ikke arrangøren selv i salen! Dermed ble sangen spilt to ganger, den andre gangen ble Hans Majestet Kongens Garde dirigert av Frode Thingnæs! Resten av konserten gikk etter forholdene bra. Med «etter forholdenen» mener jeg selvfølgelig at vi hadde spilt hele dagen, og at de fleste var slitne i både lepper og hode. Da vi endelig ankom leir var klokka kvart over ni, oog vi hadde da vært på oppdrag i over 13 timer! Likevel gjør vi ikke noe annet enn å se frem til 17. mai. Det blir også en lang dag, men hvem gleder seg vel ikke til sjarmøretappen opp Karl Johan?
~ Silje ~
PS! Blogginnlegg om USA komner!
Klokken 0800 rullet bussene ut av leir på vei til Ullevål Universitetssykehus. Da vi kom fram skulle vi gå en liten oppmarsjrunde, og 17. mai stemningen var høy blant barna som skulle gå i tog bak korpset. På veien gjorde vi et par stopp og spilte noe av drillmusikken vår. At folk satt pris på at vi kom var det ingen tvil om; enkelte av de ansatte ble faktisk rørt til tårer! Umiddelbart etter oppmarsjen var det klart for barneprogram. For en liten gruppe av musikkgardistene betyr dette et skifteshow uten like, men en musikkgardist er vant til mye stress – så alt gikk veldig fint. Årets barneprogram handler om eventyrgardisten som mistet lyden i instrumentet sitt – midt under yndlingsmarjen til Kongen! Hun blir da sendt ut på leting, sammen med tre gode hjelpere. Under jakten på lyden møter hun på sjørøvere, fjellfolk, skumle troll, alpefolk, en racerbillydfabrikk, og en lydtrollmann! Som eventyr flest ender også dette godt, og med god hjelp fra publikum og lydtrollmannen, finner hun igjen lyden sin. Vi har fått mye skryt for årets barneprogram, og med rette – tilbakemeldingen fra publikum er veldig fantastisk. Det finnes vel ikke noe ærligere enn småbarn?
Da barneprogrammet var over og twisten var delt ut, bar det rett på buss for å kjøre videre til Radiumhospitalet. Igjen var det en liten oppmarsj, og skifteshowet var igang igjen. Igjen var barneprogrammet en suksess, og vi kunne busse tilbake til leir for å sspise en rask lunsj før vi igjen skulle videre til neste sykehus. Rikshospitalet var det siste sykehuset vi skulle besøke, og det var desidert det mest spesielle stedet å fremføre barneprgrammet på. På de andre sykehusene hadde tilskuerne vært barnehagebarn, mens her var publikummet de syke barna. Mange av oss (undertegnede inkludert) hadde en liten klump i halsen rett før vi skulle på scenen. Da eventyret var ferdig, og han som introduserte oss takket for at vi kom, skal jeg ærlig innrømme at jeg felte en tåre (og jeg var ikke den eneste) da han snakket om 17. maifeiringen de skulle ha på sykehuset. Det er ingen som fortjener å ligge lenket fast til en seng på en slik dag – særlig ikke barn!
Men for å over på et hyggeligere samtaleemne, så vil jeg fortsette med resten av dagen, som forøvrig var en stor suksess. Dagen fortsatte videre med en rask middag, for så å busse videre til Ski, der vi skulle ha én utekonsert og én innekonsert. Nå var også Drilltroppen med oss. Været var nydelig og kveldssola varmet både oss og de mange publikumerne som hadde stimlet seg sammen for å høre og se Hans Majestet Kongens Garde. Ikke ble de skuffet heller! Musikken låt bra, drillen så flott ut, og i tillegg fikk noen heldige utvalgte seg en vals med drillgardistene. Deretter bar det rett inn i kulturhuset. Vårt første nummer var «Musik skal byggjast ut av glädje», der gardist Stenløkk forøvrig hadde en rå saxsolo, og jommen satt ikke arrangøren selv i salen! Dermed ble sangen spilt to ganger, den andre gangen ble Hans Majestet Kongens Garde dirigert av Frode Thingnæs! Resten av konserten gikk etter forholdene bra. Med «etter forholdenen» mener jeg selvfølgelig at vi hadde spilt hele dagen, og at de fleste var slitne i både lepper og hode. Da vi endelig ankom leir var klokka kvart over ni, oog vi hadde da vært på oppdrag i over 13 timer! Likevel gjør vi ikke noe annet enn å se frem til 17. mai. Det blir også en lang dag, men hvem gleder seg vel ikke til sjarmøretappen opp Karl Johan?
~ Silje ~
PS! Blogginnlegg om USA komner!