onsdag 9. september 2009

Snipp, snapp, snute...

Jepp - som tittelen henspeiler - min tid i Hans Majestet Kongens Gardes Musikktropp er over. Er det vemodig? JA! Det var mye snørr og tårer i troppen da vi trådte av for aller siste gang fredag den 4. september. Det var helt uvirkelig at vi ikke skulle tilbake til Huseby mer, ikke revelje 0615 på mandag med påfølgende FYFO. Ikke mer mat i messa... Det var rart. Vårt siste måltid i messa var forøvrig spesielt: siden det ikke var noen signaltropp til å spille for dimitentene (de dimmer jo de også..), tok noen av oss saken i sine egne hender! Først spillte to gardister (som ikke skulle dimme) tappenstrek - med påfølgende salme fra oss andre, deretter slo Lillehaug, Lien og Søbstad Myhre til med den kjente låta fra Jappreklamen. GOD STEMNING! Nede på X-plass en liten stund senere var det en svært følelsesladet tropp som sto oppstilt for siste gang. Etter utdeling av diverse priser og mange rørende ord fra befalet, kunne fenrik Veie (JA JEG BRUKER FOR FØRSTE GANG NAVNET TIL BEFALET!) si: "Det er ingen lett måte å runde av dette på... For siste gang: Tre ... av!" Vi trådte av, og deretter brast det for mange. Det var virkelig mye følelser i sving (jada gutta, ikke lat som om dere ikke gråt!), og det sier kanskje litt om samholdet vårt og hvor bra vi har hatt det de siste 11 månedene.

De siste par ukene var det ikke stort gjøre for oss, med unntak av en konsert i Asker kirke og den fryktinngytende 3-mila. Ikke minst hadde vi et gardeball i vente! Hans Majestet Kongens Gardes Hovedkorps 2009 sin aller siste konsert gikk veldig bra (til og med uten majoren som dirigent!), og publikum var veldig fornøyde. Likevel var det ikke den store opplevelsen for de fleste av oss - den hadde vi i Bodø sammen med majoren. Dette til tross, det var litt rart å vite at nå hadde vi ikke mer i vente. Ikke som gardister i alle fall.
Likevel må jeg skrive noen ord om 3-mila. Alle så nær som én fullførte, og det på under guttekravet! Bortsett fra at jeg ble handikappet i noen dager som følger av gnagsår og vannblemmer, var det faktisk en fin tur! For føttene mine sin del var det ingen dans på roser, ikke de siste 1,5 mila i alle fall. Vi sto på plastrestasjonen en god stund, og da de kom til føttene mine sa de bare "oi...". Dét lover jo godt, hæ?

Resten av uka sto mønstring av PBU på programmet. Jeg vet faktisk ikke helt hva dette står for, men jeg gjetter på at det er personlig bruksutstyr eller noe i den duren. Heldigvis for meg hadde jeg alt på stell, så jeg kunne ta det med ro! Så var det klart for gardeball! Lørdag 29.august viste seg å bli en fantastisk kveld, med mye god mat, drikke, vakre kjoler og hårfrisyrer, lekre gardister i paradeuniform, og gode musikalske underholdningsinnslag etter middag. Mandag 31.august var det på'n igjen klokken 0615, og det var nå klart for å ha hovedmønstring i Plasthall! ALT i musikkbygg skulle mønstres - det vil si ut av musikkbygg og ned i Plasthall der det skulle lines og telles. Unødvendig? Jepp, helt klart, men det er nå Forsvaret i et nøtteskall... 3. september var datoen som gjaldt, og vi linet som tullinger. (dette parallellt med at andre vasket). Jeg kan jo si at vi brukte halvannen dag på å få alt ned i Plasthall, men bare 40 minutter på å få alt opp! Nå veit jeg at fjorårets kont. brukte 25 min, men de hadde på langt nær så mye utstyr der nede som vi hadde! Dét må sies! Vi var særdeles raske og effektive! Parallellt med bæring ned i Plasthall har vi også levert inn alt vårt grønne utstyr, og jeg må virkelig si jeg var glad for å bli kvitt det! På torsdag var vi klare for innlevering av våpenteknisk, altså AG3, magasiner, vernemaske etc. Deretter var vasking en del av programmet! Vi vasket til krampa tok oss, og jeg skjønner nå hvorfor alle eks-gardister sier at det er så j**** mye vasking i kp3. Man husker som regel det siste best, og det siste vi gjorde var å vaske noe helt vanvittig mye. Hehe, så kommende gardister - nå vet dere hva dere har i vente!

Før jeg runder av for aller siste gang i denne bloggen, som forøvrig har vært en fryd å skrive, vil jeg understreke hvor fantastisk tiden min i 3. gardekompani har vært. Jeg benytter også anledningen til å takke alle mine medgardister for et fabelaktig år, og jeg kommer til å savne hver eneste én - ja til og med dere drillgardister! Året hadde ikke vært det samme uten ;-) Jeg vil gjerne ha så mange kommentarer som mulig fra dere som har fulgt bloggen min! Kom gjerne med ris og ros (aller helst ros, hehe). Helt, helt, helt til slutt vil jeg skrive følgende: Vi har gjennom året, og kanskje særlig den siste uka, hørt denne setningen: "ja, det er et liv etter dette - ikke la dette året bli det beste året i deres liv, da har dere bomma!", og mer sannhet enn det tror jeg ikke man får. Mine første dager i resten av mitt liv er allerede unnagjort, og jeg merker at det faktisk er godt å vite at jeg aldri mer skal returnere til Huseby som gardist. Det er herlig å være student! Så til dere som nettopp har vært gardister: gled dere! Til dere som skal bli gardister: gled dere!
For aller siste gang...
~ Silje ~

mandag 24. august 2009

HMKG gjorde knallsuksess i Bodø

Den aller siste gulroten for Kp3 før dimisjon, var turen vår til Bodø. Selv om musikktroppen har et aller siste oppdrag i Asker kommende onsdag, 25. august, var dette vårt siste oppdrag som kompani.


Dag 1 (fredag 21. august):


Etter gårsdagens reise- og etableringsdag, skulle det bare mangle om ikke revelje denne fredagsmorgenen var 06.15. Dagen vi hadde foran oss var lang og krevende, kanskje spesielt for musikktroppen sin del.


Oppstilling og oppmarsj

Allerede klokken 07.00 var utvalgte gardister fra signalkorpset og drilltroppen klare for oppdrag, da de skulle delta på kransenedleggelser. En drøy time senere dro musikktroppen ned til Bodø Kulturhus, der vi gjorde klar til konsert senere på dagen. Faktisk skulle vi ha to festkonserter denne dagen. Én for hele forsvarsledelsen, med Hans Majestet Kongen i spissen, og én gratiskonsert senere på kvelden. Likevel var dette langt frem i tid for oss! Først skulle vi marsjere til Rådhusplassen, der vi skulle delta på en oppstilling i forbindelse med åpningen av Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Vi tiltrakk oss (som seg hør og bør) masse oppmerksomhet, og sant å si var publikum nesten mer opptatt av oss enn av det som faktisk foregikk under selve oppstillingen. Etter vel en halvtime, marsjerte vi videre ned til trekaia, der vi skulle ha drilloppvisning. Skuffende nok var det ikke stor nok plass der til å gå en full Oladrill, så det var kun drilltroppen som fikk vise fram sine fantastiske evner i SLO. De høstet stor applaus, og det var vill jubel da vi marsjerte tilbake til Bodø Kulturhus. Selv satt vi igjen med en følelse av at dette oppdraget hadde gått særdeles dårlig. Men etter å ha blitt rost opp i skyene av våre respektive befal for måten vi taklet oppdraget på, som selvfølgelig ikke fulgte den planen arrangørene hadde satt opp, kunne vi – ja, i hvert fall undertegnede – si seg fornøyd med dette oppdraget også.


Konsert for Kongen

Etter oppmarsjen med påfølgende drill, var det snart klart for festkonsert med musikktroppen. Vi skulle starte 15.00, og H.M. Kongen var ventet å ankomme 15.15. I tillegg til H.M. Kongen var også forsvarminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og forsvarssjef Sverre Diesen blant de celebre gjestene. Som tidligere nevnt var vel kanskje alle «forsvarstoppene» til stede for anledningen. Med andre ord en viktig konsert for HMKG. Hva er vel bedre (økonomisk) reklame for oss selv?


Musikktroppen var selvfølgelig ikke de eneste innslagene i konserten. Vi spilte to nummer av gangen, og mellom hver «avdeling» var det flere taler som skulle holdes, og andre musikalske innslag – blant annet verdens største oktett, bestående av ni personer. Disse sang a cappella, og skapte god stemning i salen! Når vi først er inne på temaet sang, må jeg få understreke at det virkelig var en opplevelse å få synge «Georgia On My Mind» for selveste Kongen! Tilbakemeldinger vi har fått i etterkant av konserten var overveldende, så det er tydelig at vi gjorde et godt stykke arbeid på scenen!


Tårevått

Senere på kvelden var det duket for en ny festkonsert med Hans Majestet Kongens Garde, og denne gangen kunne de som ville komme å høre på. Det var ikke mange tomme seter i salen, så oppmøtet kan man absolutt si seg fornøyd med. Selvfølgelig gledet vi oss til denne kvelden, men samtidig hadde de fleste av oss en klump i halsen. Denne konserten ble vår siste med major Nilsen som dirigent! Dette ble med andre ord ikke bare en festkonsert, men også en avskjedskonsert. Jeg må bare si det: for en konsert de heldige bodøværingene fikk! Dette var den beste konserten vi har spilt noensinne! Det var mange følelser på scenen denne kvelden, og da vi begynte å spille «the Gael» brast det for mange. I hvert fall for undertegnende. Vi spilte den for aller siste gang, og det var en sterk opplevelse. Aldri tror jeg det fantastiske stykket musikk har blitt spilt med mer innlevelse! Mange, gutter som jenter, måtte tørke tårer både under og etter låta. Selv var jeg gråtkvalt gjennom resten av konserten, men heldigvis var jeg ikke den eneste. Etter konserten var det enda mer tårer back-stage, men det ga seg heldigvis fort. Da vi kom tilbake og fikk tilbakemelding fra befalet var det klart for litt flere tårer, og det var en litt spesiell stemning på kasernen. Det var om å gjøre å få roet seg helt ned, og se framover på vårt neste oppdrag, utenat-konsert med innslag av drill, lørdags formiddag.


Dag 2 (lørdag 22. august):


I dag var det også klart for mer «for aller siste gang». Vi skulle gå vår aller siste oppmarsj, spille vår aller siste utenat-konsert, og drilltroppen skulle gå sin aller siste drill! Vi skulle bare gå en kort strekning nede i sentrum, men jeg tror aldri at vi har vært så «på» under en oppmarsj noen gang, og vi har kanskje aldri tatt så mye i på «Army of the Nile». Konserten vår gikk meget bra, og majoren virket fornøyd. Drilltroppen presterte også til toppkarakter, og det var få øyne som var tørre hos drillgutta etter deres siste drilloppvisning! Siden jeg ikke er drillgardist selv, kan jeg dessverre ikke utbrodere deres aller siste drill slik jeg kunne med vår aller siste konsert. Ellers var lørdagen en veldig rolig dag, og med innpassering i leir 03.30, sier det kanskje seg selv hva resten av kvelden gikk til.

Som oppsummering vil jeg si at bodøturen var en stor suksess fra ende til annen, og 3. gardekompani kan stolt heve hodet og si at vi holdt helt inn til mål.

~ Silje ~

lørdag 15. august 2009

Vår siste vaktparade

Vi skriver i dag 15. august 2009, og i går hadde HMKG Musikk- og Drilltropp 2009 sin aller siste vaktparade noensinne! Denne uken gikk vi vaktparader onsdag, torsdag og fredag, og Karl Johan var stappet av folk - noe som gjorde oppmarsjen fantastisk! Jeg sverger - adrenalinet rusher gjennom kroppen hver gang vi svinger inn på Karl Johan til "Voice of the Guns". Egentlig rusher adrenalinet mitt gjennom kroppen allerede når trommemarsjen blir satt i gang rett utenfor Akershus festning...

Ellers skjer det noe ganske så enestående her i leir - vi har besøk av sivil ungdom! NMF (Norges Musikkorps Forbund), i samarbeid med Garden, arrangerer kurs her i leir. 60 håpefulle ungdommer skal leve som oss i en uke - de lærer en drill, har uniformer og hele pakka. Artig påfunn, og mange av de er mer klare enn noen gang til å søke musikktroppen når de en gang blir gamle nok! Les mer om sommermusikkskolen her.

~ Silje ~

PS! Det er kanskje verdt å få med seg at det i dag er 20 dager igjen til dimisjon!

onsdag 5. august 2009

For noe SVINeri!

I dag er det onsdag, og jeg er på vei tilbake til leir (nok en gang) etter en uke med sykeperm! Ikke fordi jeg har vært syk, men fordi det ble påvist svineinfluensa hos en i Drilltroppen. På to dager lå det så mange som mistenkte at de kanskje var syke, at hele norgesturnéen ble avlyst, og hele kompaniet i stedet fikk én ukes sykeperm. Egentlig blogget jeg dette på togturen på vei hjem forrige torsdag, men internettet klikket, og ingenting ble publisert. Det var kanskje like greit - det var et sint innlegg. Elendigheten startet slik:

Det var en nydelig onsdags ettermiddag. Solen tittet frem for anledningen, og klokken var rundt to. Musikk og Drill hadde hatt troppsvis SLO-trening fra klokken ett, og skulle nå ha fellestrening opp mot norgesturneen vi skulle legge ut på om bare to dager. Dette var høydepunktet etter sommerpermen, og de fleste gledet seg. Alle hadde vi hørt om denne svineinfluensaen, men det var da ingenting å tenke på? Plustelig dukker kapteinen opp på X-plass. "Ja-a," startet han karakteristisk, "hør etter". "Det er ett påvist tilfelle av svineinfluensa i kompaniet". "Han er nå frisk, men har hatt det," runget bergensermålet. Hva? Svineinfluensa her i HMKG? Egentlig var det bare et spørsmål om tid før influensaen kom hit, det visste vi, men fy fader for en dårlig timing! Han som hadde vært smittet, og alle de han bor på rom med, ble umiddelbart isolert fra de andre. Drilltroppen forsatte naturligvis ikke treningen, i og med at et helt lag (640) ble borte. Musikk derimot... vi fortsatte. Vi måtte nå belage oss på å ut på turné alene! Uten Drill! Bare dét i seg selv var kjipt. Under treningen så vi 640 komme tuslende med FYFO og munnbind på vei inn i X-hall. Altså unnskyld meg, men hallo?! Det er ikke et dødsfarlig virus som er ute og går! Det er en mild, men smittsom, influensa! Etter middag fikk vi melding om at Drilltroppen hadde blitt sendt hjem på sykeperm, og at vi skulle på turné alene. Manges motivasjon sank som en stein etter dette - som om de fikk et skikkelig slag i magen. Jeg fikk heller den motsatte effekten - visst var det kjipt at Drill ikke skulle være med, men vi skulle da jammen klare dette alene! - og bare tenk på all oppmerksomheten Musikk nå ville få! Resten av kvelden gikk med på å høre på folks surmuling om at drilltroppen ikke skulle være med på tur, og folk som forbannet svineinfluensaen opp og ned i mente.

Dagen etter startet med den vanlige pussgruppeinspeksjonen og deretter en ekstra lang musikkøvelse for å forberede oss maks til konserten vi skulle ha på Lillehammer fredag kveld. Majoren var i ekstase, og mente at det var lenge siden vi hadde spilt så bra, til tross for at vi var reduserte. Og La Gazza Ladra (en overtyre til en opera) hadde vi aldri spilt så bra. Likevel mistet hovedkorpset 8 stykker, og signal mistet 1, (folk som ikke følte seg helt bra og ville sjekke seg) allerede før lunsj, og nå begynte jeg virkelig å se svart på turnéen. Vi visste vel alle at den kom til å bli avlyst. Etter lunsj skulle Frank Beck komme å holde foredrag for oss. Han har besøkt oss før, og vi så alle frem til å lytte til hans kloke, velvalgte ord. "Det er meg det kommer an på!" er vel dét ordtaket de fleste av oss kommer til å huske best fra hans besøk. Da han var ferdig med sin motivasjonsprat, var det kapteinens tur til å si noe. Og han kom ikke med gode nyheter. Her annonserte han at norgesturnéen ble avlyst. Det jeg innerst inne hadde visst, men ikke ville tenke på, ble her endelig bekreftet, og jeg kjente tårer velle opp i øynene mine. Jeg har ikke ord for hvor skuffet jeg ble. Kapteinen ga også ordre om at vi skulle sendes hjem på én ukes sykeperm, der vi skulle være symptomfrie, asap (eller så fort som mulig som det heter i den ikke-militære verdenen;) ). Det var mange skuffede gardister som forlot Huseby leir den dagen, og det var noen som var veldig glade for å slippe hele greia.

Nå sitter jeg, frisk som en fisk, i sola på verandaen og blogger litt om denne hendelsen mens jeg venter på toget som skal ta meg til Svineby - jeg mener Huseby - leir. Forhåpentligvis er kompaniet friskmeldt til oppdragene på Elverum og Gjøvik!

~ Silje ~

PS! Vi som er så verdensberømte kom selvfølgelig i nettavisene!
- Dagbladet
- VG
- HMKG sine nettsider

mandag 20. juli 2009

Forresten!

USA-bloggen er nå ferdig!

~ Silje ~

På'n igjen...

Den første dagen etter sommerpermen er i ferd med å ebbe ut, og jeg føler at tiden da er inne for et nytt blogginnlegg:

Etter en søvnløs natt i husebysenga mi, var det tilbake til det samme gamle mønsteret jeg hadde stuet langt vekk i sommerpermen. Revelje og vasking og FYFO - akkurat som mandagene pleier å være. Likevel var det veldig godt med løpeturen på morgenen, og SLO-økten senere på dagen viste seg å ikke være ille likevel. Det var faktisk godt å komme i gang igjen! Nå er det klart for siste innspurt for HMKG Musikk- og Drilltropp 2009, og 4. september er datoen med stor D (faktisk i dobbel forstand!). Det er mulig jeg har nevnt at dimmedatoen vår er 7., men i og med at dette er en mandag skal de ikke holde oss igjen i helga - og dermed er datoen satt til fredag 4. september.

Selvom det ikke er lenge til vi dimmer, synes jeg likevel at det blir feil å fokusere på slutten - vi har mye spennende å glede oss til enda! Blant annet en liten turné i det langstrakte land. Men dette får dere garantert høre mer om senere. Vi sees!

~ Silje ~

mandag 6. juli 2009

Sommerperm!

Fredag den 3. juli fikk gardistene i kp3 endelig sin etterlengtede sommerperm! Denne uka bar nok veldig preg av at ferien nærmet seg med stormskritt, noe befalet tydelig la merke til. Ikke at de hadde sympati, langt i fra, men de prøvde å gi oss en "pep talk" fra tid til annen.

De siste to ukene har vært sinnsykt varme, og det har nok vært godt over 40 grader inni vår varme ulluniform når vi har gått oppmarsjer. Den siste vaktparaden vi skulle gjennomføre før sommerperm ble faktisk avlyst på grunn av varmen. Dette førte til en (heldigvis) slakk dag, der vi kun ryddet uteområdet og vasket til sommerperm.

Nå skal to herlige uker nytes hjemme, og jeg håper virkeli på fint vær - selvom værmeldingen sier noe annet...

~ Silje ~

tirsdag 30. juni 2009

ØVELSE BLÅ STORM!

Skrivet nedenfor er et direkte sitat fra varslingsordren vi fikk om vår beryktede feltøvelse. Dette fikk vi også lest opp av befalet vårt rett etter at vi hadde gått vår elendige drill i Halden:

Situasjon:
Gardistene i 3. Gardekompani har i en periode, og spesielt i den siste tiden, vært preget av et økende fokus på egen velferd til fordel for fokus på det å prestere. Kompaniet har også et lemfeldig forhold til tidspunkter som blir gitt, være seg av befal eller TK. Gardistene har i økende grad sett på seg selv som utøvere på linje med toppidrettsutøvere, der fokuset i alt for stor grad har dreid seg om at befalet ska "serve" gardistene som støtteapparat for å fremme prestasjoner i stedet for å gå inn i seg selv å yte den innsats som til enhver tid kreves av en god SOLDAT.

Oppdrag:
Musikktropp:
Still KTS (Klar til strid) på O-PLASS kp3 klokken 0800 mandag 29.juni i M-04 og GRU.

Drilltropp:
Still KTS (Klar til strid) på O-PLASS kp3 klokken 0800 mandag 29.juni i M-04 og GRU.

(Du kan tro vi blei lange i maska da vi, utslitte og svette, fikk slengt dette i trynet! Og det blir bedre, bare les videre!)

Utførelse:
Det vil i løpet av øvelsen legges inn flere momenter der tid står i fokus. Hensikten er å bedre gardistenes evne til å overholde tid samt gi gardistene en klar oppfatning av hvorfor tid er viktig og at det i situasjoner med tidspress er viktig å ta riktige og kloke valg i form av disponering av tid.
I tillegg vil fokuset på øvelsen dreie seg om "gardisten som infanterisoldat". I dette ligger evnien til å mestre situasjoner under vanskelige forhold med lite eller ikke noe mat, hard fysisk belastning og mental tretthet.

a) Plan:
Jeg vil ved hjelp av kompaniets befalressurser gjennomføre ØVELSE BLÅ STORM i perioden DTG 290800-292300. Nedenfor er det skissert noen av hovedmomentene i øvelsen:

- Lagsløp med diverse case-oppgaver underveis
- Fysisk fostring
- Nærkampløype
- 15 km marsjprøve
- Styrketester

b) Fellesbestemmelser:
- Samtlige tar med FYFO-antrekk i stridssekk
- Samtlige smører lunsj til frokost mandag morgen.

[...]

Rune Wiik
Kaptein
Kompanisjef

Unnskyld språket, men fy faen! Tenk det, da! Kp3 i felt! Det kom kanskje ikke overraskende at dette var det store samtaleemnet på bussen? Jeg psyket meg opp, og gledet meg faktisk til mandagen - tro det eller ei! Søndagen (etter en herlig og etterlengtet fest hos Andreassen) var litt annerledes. Jeg gruet meg litt mer. Mandag morgen var forferdelig. Jeg og Guldseth var millimetre fra å kaste opp, for å si det sånn! Men vi stilte nå likevel KTS på X-plass. Dette er en spesiell prosedyre, der jeg må melde av laget mitt slik: "Fenrik [i dette tilfellet], rom 210 stiller KTS med følgende feil og mangler...". Vi hadde alt unntatt ett kjært lagsmedlem som hadde lagt igjen ID-kortet sitt på kuben. Det ble springmarsj fra X-plass til bussene i leirvakta. Vel ombord i bussen, allerede svett og jævlig, utbryter min nestlagfører Strand: "Sov nå mens dere kan! Få så mye energi som mulig!" Personlig satt jeg og psyket meg opp til en hard dag i felt.

Etter kanskje 20 minutter i bussen tar KTV (kompanitillitsvalgt) Røe ordet. "Ja... dokker har blitt litt lurt!" Lydnivået gikk fra knyststille til ellevill jubel og god stemning. Videre fortsetter han: "Øvelse Blå Storm er slettes ingen felt-dag, men en velferdsdag!" Mer jubel og applaus. "Vi skal blant annet spille volleyball og paint ball, og dagen avsluttes med grilling ved bassenget i leir!" Jeg skal love deg stemningen var en helt annen i bussen. Latteren satt løst, og det var brede smil på hvert et fjes - kanskje med unntak av Nesset sitt, i og med at han virkelig ville ha felt!

Da vi ankom Sessvollmoen ble hele kompaniet delt opp i fire lag, og mitt lag startet med volleyball. Deretter skulle vi lage en "kompanisang" som skulle beskrive førstegangstjenesten i kp3. Neste post etter lunsj var "drillball", som er slåball med en kolbe i stedet for et balltre. Vi avsluttet dagen med paint ball. Helt til slutt bar det til Huseby (selvfølgelig måtte vi vente leeenge på bussene....), rett i dusjen og bort til bassenget for å skaffe seg litt grillmat! Herlig! Jeg må virkelig si at jeg elsker felt! ;-)

~ Silje ~

Siden sist ...

En liten oppdatering siden sist er kanskje på sin plass!

Vi har jo gått ørten vaktparader da, selvfølgelig, både med konsert og med drill. 20.juni var vi i Sandefjord og gikk både oppmarsj, drill to ganger (én gang på en gressplen og én gang inne på Brunstadsenteret) og vi hadde en festkonsert! Festkonserten foregikk også inne på Brunstadsenteret - og for en konsert det ble! Ikke bare eide Stenløkk soloen sin på "Musik ska byggjast..." men det var generelt bra trøkk i korpset. Vi trengte virkelig en sånn "boost" - vi har vært inne i en lang periode, og lufta hadde nok gått ut av den berømte ballongen en smule. Det hjalp selvfølgelig at det var ca. 5000 elleville korpsungdommer som hørte på! Vi snakker Tallwood High-tilstander! Folk hylte som gale og trampeklappen satt løst!

Forrige helg var vi i Halden og spilte en middels konsert (det var ute i den intense varmen...), gikk en bra gatedrill og en elendig Oladrill. Personlig har jeg aldri gått en så dårlig Oladrill før. Men den er glemt nå, og nå ser vi kun fremover mot sommerperm! Den er kun tre vaktparader unna!

~ Silje ~

fredag 19. juni 2009

Kongens klissvåte menn!

Hvis du er en oppvakt leser (som riktignok har gjort litt research), vil du gjenkjenne tittelen på dette innlegget. Ja, det er hentet fra http://www.nettavisen.no/, og jeg velger å bruke samme tittel (og bilde!) fordi den er så van(n)vittig treffende!

Likevel har ikke dagen bare bestått av vaktparade i øspøsende regn - i dag har hele bataljonen stått foran en stor prøvelse i både utholdenhet, samtidighet og viljestyrke: Kongens inspeksjon. I én hel uke har Hans Majestet Kongens Garde øvd til denne dagen. Alt må jo være perfekt når Kongen skal komme! Oppstillingen tok 2 timer fra innmarsj inspeksjon til utmarsj i drillprogrammet vårt. Jeg tror ikke at dere som ikke selv har stått nede på X-plass under Kongens inspeksjon helt har forståelse for hvilken prøvelse dette er for kropp og sinn. Her snakker vi om å stå i "stram giv akt" som det heter i det sivile liv. Altså, stå i "hvil" og grunnstilling i to timer. Det er sinnsykt tungt! Det er selvfølgelig ikke lov å røre på seg. Beveglese i tærne er selvsagt lov, men du skal ikke stå å svaie som en annen urokråke! Denne varme junidagen da selveste Kongen kom var det INGEN fra Kp3 som satt seg ned eller svimte av under inspeksjonen. Dét er i seg selv en bragd og fortjener egentlig en medalje, hehe! Vi var det eneste kompaniet som ikke hadde noen som "gikk ned". Herlig!

Etter Kongens besøk i Huseby leir var det klart for en vaktparade senere på ettermiddagen/kvelden. Det gikk rykter om at værmeldingen lovet torden og regn, og det var nok en del gardister som håpet på at vaktparaden skulle bli avlyst. Det ble den derimot ikke. Rett før vi hørte "Vaktparade fremad ... marsj!" begynte det så smått å dryppe fra himmelen. Da vi svingte inn på Karl Johan åpnet himmelens sluser seg. Det høljet ned, og slottsbakken minnet mer om ei stri elv enn noe annet. Det regnet mer og mer jo nærmere Slottet vi kom. Vanligvis når vi kommer til "nordre" ved Slottet tar vi en "turn" og spiller "Gammel Jegermarsj" ved vaktbyttet. I følge planen skulle vi ha en Oladrill, men tambur bestemte seg for å ta kortversjonen og gikk rett til bussen. Meget klokt. Uniformen var så våt at vi kunne vridd den opp, og det ble litt av en "puss og press"-jobb da vi kom tilbake! Vi var jo i utgangspunktet våte til skinnet... Hatten har aldri vært så tung før! Resten av kvelden gikk med på "puss og press" og rekreasjon fra det som har vært en lang dag!

~ Silje ~



tirsdag 16. juni 2009

Gardens Dag

Denne helgen har kp3 hatt diverse oppdrag. På lørdag gikk vi en oladrill ved u-båtmuseet, og søndag den 14. juni var det klart for Gardens dag! Denne dagen skulle vi gå to oppvisninger - en på formiddagen og en på ettermiddagen. Jommen hadde ikke Gardens Storband et par låter på lur også - knallbra! Mellom disse var det tid til mingling med foreldre som hadde kommet for å se på sine unge håpefulle. De fikk til og med komme opp på kuben for å se på hvordan vi bor!

Jeg har rett og slett ikke overskudd om dagen til å lage et lengre og mer "spennende" skrevet innlegg. Det er også noe av grunnen til at USA-bloggen aldri blir ferdig. Beklager!

~ Silje ~

PS! Les mer om Gardens dag her.

lørdag 6. juni 2009

Norway, please!

Ja, da er vi tilbake fra en drøy ukes tid i London! Riktignok bodde vi ikke i London, vi bodde i Royal Airforce Base i Uxbrigde. Mer om Londonturen kan du lese i Londonbloggen min. Jeg skal selvfølgelig gjøre mitt beste for å komplettere USA-loggen min!

~ Silje ~

torsdag 21. mai 2009

Endelig perm!

Endelig er det klart for en velfortjent langperm! Noe av den vil jeg (forhåpentligvis) bruke til å få publisert en del om oppholdet i USA. Det samme kommer jeg til å gjøre med London-turen, og dette vil forøvrig skrives i NYE BLOGGER. Lenkene til disse kan du følge øverst til venstre på denne siden!

~ Silje ~

mandag 18. mai 2009

Årets første vaktparade!

Kp3 hviler virkelig ikke på laurbærene! Allerede 18. mai skulle vi gå vår første vaktparade med påfølgende Oladrill utenfor Slottet.

«Vakta fremad ... marsj!» lød VK sin kommando for å sette paraden i gang. Musikk hadde oppmarsj fra Akershus festning via Karl Johans gate opp til Slottet. Dette må jeg si virkelig gikk bra, særlig med tanke på at vi gikk vrengt – med dette mener jeg at hele korpset hadde blitt speilvent. Én av mange utfordringer en Musikkgardist møter i sin tjeneste. Vel oppe på slottsplassen var det klart for Hovedavløsning med påfølgende Oladrill. Sistnevnte gikk bra, med ikke så altfor mange personlige feil. Som vår første vaktparade vil jeg absolutt kalle oppdraget godkjent!


~ Silje ~

17. mai!

En dag alle virkelig hadde sett frem til, en dag som skulle bli lang og slitsom, men likevel en dag som skulle bli helt fantastisk.

Revelje var 0600, og da var det bare å hoppe rett i paraden. Halv åtte skulle kp3 på to seremonier; den første på 7.juni-plassen, deretter Oberst Krebs grav. Direkte etter dette var det å sette i gang med den berømte «sjarmøretappen»: Gatedrill ved Grand hotell og gatedrill med vals ved universitetsplassen. Trommemarsjen drønnet da Musikk fosset gjennom folkehavet på Karl Johan med Drill bak. Oslo viste seg virkelig fra sin beste side; himmelen var knallblå og sola skinte varmt ned på publikum og oppildnede gardister. Til tross for at Drills kast i stilledelen ikke var helt på topp akkurat denne formiddagen, var responsen meget bra fra publikum, og resten gikk ganske bra. Etter lunsj var neste post på programmet barnetoget. Allerede før Stortinget hadde vi riktignok hatt ni holdter, men det gjorde ingen verdens ting: Karl Johan var stappet med folk, og vi møtte ellevill jubel da tilskuerne fikk øye på oss. Barnetoget gikk veldig bra, og herfra bar det rett ned til Huseby hvor vi skulle gjøre klar for Oladrill! Hele 7000 hadde møtt opp for å se Hans Majestet Kongens Gardes Musikk- og Drilltropp denne nydelige nasjonaldagen, og de ble ikke skuffet. Drillen gikk veldig bra, og 17. mai viste seg å være det vi trodde den skulle bli – helt fantastisk!

~ Silje ~

Klare til Oladrill på X-plass!

lørdag 16. mai 2009

Lang dag for Musikk!

Fredag 15. mai skulle vise seg å bli en lang dag for årets musikkontingent: tre oppmarsjer, tre barneprogram, én utekonsert og én innekonsert sto på dagsplanen.

Klokken 0800 rullet bussene ut av leir på vei til Ullevål Universitetssykehus. Da vi kom fram skulle vi gå en liten oppmarsjrunde, og 17. mai stemningen var høy blant barna som skulle gå i tog bak korpset. På veien gjorde vi et par stopp og spilte noe av drillmusikken vår. At folk satt pris på at vi kom var det ingen tvil om; enkelte av de ansatte ble faktisk rørt til tårer! Umiddelbart etter oppmarsjen var det klart for barneprogram. For en liten gruppe av musikkgardistene betyr dette et skifteshow uten like, men en musikkgardist er vant til mye stress – så alt gikk veldig fint. Årets barneprogram handler om eventyrgardisten som mistet lyden i instrumentet sitt – midt under yndlingsmarjen til Kongen! Hun blir da sendt ut på leting, sammen med tre gode hjelpere. Under jakten på lyden møter hun på sjørøvere, fjellfolk, skumle troll, alpefolk, en racerbillydfabrikk, og en lydtrollmann! Som eventyr flest ender også dette godt, og med god hjelp fra publikum og lydtrollmannen, finner hun igjen lyden sin. Vi har fått mye skryt for årets barneprogram, og med rette – tilbakemeldingen fra publikum er veldig fantastisk. Det finnes vel ikke noe ærligere enn småbarn?

Da barneprogrammet var over og twisten var delt ut, bar det rett på buss for å kjøre videre til Radiumhospitalet. Igjen var det en liten oppmarsj, og skifteshowet var igang igjen. Igjen var barneprogrammet en suksess, og vi kunne busse tilbake til leir for å sspise en rask lunsj før vi igjen skulle videre til neste sykehus. Rikshospitalet var det siste sykehuset vi skulle besøke, og det var desidert det mest spesielle stedet å fremføre barneprgrammet på. På de andre sykehusene hadde tilskuerne vært barnehagebarn, mens her var publikummet de syke barna. Mange av oss (undertegnede inkludert) hadde en liten klump i halsen rett før vi skulle på scenen. Da eventyret var ferdig, og han som introduserte oss takket for at vi kom, skal jeg ærlig innrømme at jeg felte en tåre (og jeg var ikke den eneste) da han snakket om 17. maifeiringen de skulle ha på sykehuset. Det er ingen som fortjener å ligge lenket fast til en seng på en slik dag – særlig ikke barn!

Men for å over på et hyggeligere samtaleemne, så vil jeg fortsette med resten av dagen, som forøvrig var en stor suksess. Dagen fortsatte videre med en rask middag, for så å busse videre til Ski, der vi skulle ha én utekonsert og én innekonsert. Nå var også Drilltroppen med oss. Været var nydelig og kveldssola varmet både oss og de mange publikumerne som hadde stimlet seg sammen for å høre og se Hans Majestet Kongens Garde. Ikke ble de skuffet heller! Musikken låt bra, drillen så flott ut, og i tillegg fikk noen heldige utvalgte seg en vals med drillgardistene. Deretter bar det rett inn i kulturhuset. Vårt første nummer var «Musik skal byggjast ut av glädje», der gardist Stenløkk forøvrig hadde en rå saxsolo, og jommen satt ikke arrangøren selv i salen! Dermed ble sangen spilt to ganger, den andre gangen ble Hans Majestet Kongens Garde dirigert av Frode Thingnæs! Resten av konserten gikk etter forholdene bra. Med «etter forholdenen» mener jeg selvfølgelig at vi hadde spilt hele dagen, og at de fleste var slitne i både lepper og hode. Da vi endelig ankom leir var klokka kvart over ni, oog vi hadde da vært på oppdrag i over 13 timer! Likevel gjør vi ikke noe annet enn å se frem til 17. mai. Det blir også en lang dag, men hvem gleder seg vel ikke til sjarmøretappen opp Karl Johan?

~ Silje ~

PS! Blogginnlegg om USA komner!

søndag 19. april 2009

Lillehammerrevelje!

Lillehammer Reveljen er den første offisielle drilloppvisningen til Musikk og Drill. Nervøsiteten og spenningen rett før vi skal opptre er til å ta og føle på – det ligger mye blod, svette og tårer bak drillprogrammet – ingen vil at noe skal gå galt!

Torsdag 16. april var en dag vi i 3. gardekompani lenge hadde sett frem til. Allerede onsdag ettermiddag dro vi opp til Jørstadmoen leir for å få et best mulig utgangspunkt for reveljen. Senger ble raskt strukket, inspeksjon av romorden raskt gjennomført og kvelden kunne starte. For de fleste betydde dette spitting og avslapping – vi visste at morgendagen kom til å bli lang. Ikke bare skulle vi gjennomføre Lillehammer Reveljen den torsdagskvelden, men torsdagsnatten skulle gå med til pakking av paradeuniformer og instrumenter til USA-turen, som er en drøy ukes tid unna.

Revelje denne torsdagsmorgenen var klokken seks. Klokken hadde så vidt passert halv åtte da vi dro til Håkons Hall, der reveljen skulle finne sted. Foran oss hadde vi nå tre timer til å jobbe intenst med drillen og bli kjent med underlaget og akustikken i hallen. Klokken åtte var vi i gang, og den første innmarsjen lot ikke vente på seg. Tre timer senere var det 116 svette gardister som inntok medbrakt lunsj. Etter ”finale”-trening og middag (som for øvrig ble konsumert på Jørstadmoen) nærmet klokken seg sakte med sikkert 1900. Deler av Signalkorpset og Hovedkorpsets kornett/trompet, tromboner og slagverk skulle åpne hele reveljen. Signalkorpset hadde også en liten seanse med drillpiker fra Kringsjå. Etter å ha ventet lenge og vel kunne vi endelig begynne å gjøre oss klare til innmarsj. I det øyeblikket gardetambur, i denne anledning fenrik Veie, hevet tamburstokken var det fullt fokus i Musikktropp 2009. Det var nå det gjaldt. ”Fremad… marsj!” ropte gardist Gabrielsen i takt med tamburstokken, og drillsesongen 2009 var i gang.

Etter at innmarsjen var ferdig og de siste tonene i ”Gardemarsj” runget ut, dunket hjertet hardt i kroppen, og adrenalinet sitret. På det første hornløftet var dessverre også ufrivillig skjelving tilstedeværende for undertegnede. Likevel kommer man raskt til et punkt der hjernen skrus over på autopilot. Denne drillen har vi gått så mange ganger at man ikke tenker på de 2500 – 3000 menneskene som sitter og ser på. Det er faktisk de samme tankene som går igjen hver eneste gang man går drillen. ”Holdt, vending, gå”. Vi fokuserer så mye på det som skal gjøres at nervene slipper taket i kroppen. Det eneste som var forskjellen fra en vanlig drilltrening, var den rungende applausen mellom de ulike delene.

En liten halvtime senere var Oladrillen over, og Reveljen gikk mot slutten. Resultatet ble svært bra, og vi fikk virkelig vist hva vi var gode for. Det eneste som manglet nå var ”Ja, vi elsker” med alle korpsene som hadde deltatt under reveljen. Her var dirigent og major Eldar Nilsen i spissen. Dette var også meget vellykket, og Lillehammer Reveljen var en stor opplevelse for oss alle. Én milepæl er passert, og USA er den neste. Vi gleder oss!

~ Silje ~

PS! Hvis du har lyst til å lese med om godkjenningen av Oladrillen, kan du gjøre det her

lørdag 28. mars 2009

Øvelse Armand vel gjennomført!

Jada, du leste riktig! Jeg har vært på øvelse! Nå er det riktig nok ikke en vanlig feltøvelse Musikk og Drill har vært på, men heller en riktig hyggelig affære:

"Musikk og Drill stiller 20 mann alle" var min avmelding til sersjanten klokken 1700 torsdag 26. mars. 4 jenter fra Musikktroppen og 16 gutter fra Drilltroppen skulle til Silurveien Sykehjem på Gardeball. Vi fikk vite at dette hadde vært en tradisjon siden 1973, og et årlig høydepunkt for hjemmets beboere. Vi fikk utdelt en lapp med et navn på, og vi måtte selvfølgelig hente følget vårt på rommet. Vi fulgte dem til bords, og satt og underholdt dem til både middag, kaffe og kake var fortært. Etter dette var det tid for dans, og jeg må si at gardistene tok særs godt vare på damene sine! Aftenen ble avsluttet med særdeles skjærende sang (dét var IKKE Musikk sin feil!), men ballet var likevel en suksess, og det var stor stas både for de eldre beboerne og de unge gardistene.

~ Silje ~

mandag 23. mars 2009

Oppmarsj og parade

I dag har vært en svært begivenhetsrik dag for HMKG Musikktropp 2009, selvfølgelig også for Drilltroppen. Ikke bare har vi gjennomført hele Oladrillen (hele drillprogrammet) i paradeuniformen for første gang, men vi har trent oppmarsj i dag! Oppmarsj vil si at vi har vært ute i gata og marsjert og spillt! Det viste seg å være god trening - det er lenge siden vi har gjort dette. Man føler virkelig at sesongen er i gang når man er ute i gata og spiller, altså! Får 17.mai-følelse med én gang... Dagen for godkjenningen av drillprogrammet, 1.april, nærmer seg også med stormskritt. Skummelt! Men jo nærmere 1. arpil vi kommer, jo nærmere er vi påskeperm! Så det kommer jo noe godt ut av alt, i alle fall =)

~ Silje ~

søndag 15. mars 2009

Jada, det er nok en søndag, og nok en permhelg som er i ferd med å svinne henn. For tiden er det bare drill som står på programmet for hovedkorpset sin del (signal har helgeoppdrag hver helg frem til påske), og det er kanskje like greit, fordi det er bare er drøye to uker til drillen skal godkjennes! Dette skjer den 1. april. Allerede den 16. april (rett etter påskepermen...) skal vi ha vår aller første drilloppvisning; Lillehammerreveljen. Ikke nok med det, uka etter Lillehammerreveljen drar vi til USA! La meg få skissere for dere hvor travelt vi kommer til å ha det fremover:

  • 1. april: Godkjenning av oladrillen (hele drillprogrammet)
  • 16. april: Lillehammerreveljen
  • 28. april: USA
  • 10. mai: hjemkomst USA
  • (13),14,15 mai: Barnas dag og sykehusbesøk
  • 17. mai!
I tillegg drar vi til London allerede i slutten av mai, og er der til noen dager ut i juni. Det går virkelig slag i slag frem til dimmedatoen, 7. september! En vemodig tanke jeg ikke vil dvele lengre ved. Ikke i dette blogginnlegget i alle fall =)

~ Silje ~

fredag 6. mars 2009

Vakker klang i Helgerud kirke!

Mandag 2. mars startet som en helt vanlig dag med både vask, musikkøvelse og SLO, men senere på dagen sto konsert i Helgerud kirke for tur. Det som var spesielt for denne konserten, og grunnen til at noen av oss kanskje var litt ekstra spente, var at repertoaret var flunkende nytt! I forrige uke fikk vi utdelt notene, og det er lenge siden det har vært så god selvdisiplin på selvøving i troppen! Grunnen til vårt nye repertoar skyldtes at løytnant Caspersen skulle dirigere oss i den forbindelse major Nilsen jobbet i utlandet.

Klokken 1645 dro vi fra leirvakta, og ankom kirken en liten halvtime senere. Allerede klokken syv strømte folk til lokalet klare for en herlig time med Hovedkorpset i Hans Majestet Kongens Garde. Åpningsnummeret «Festmusik der Stadt Wien» satt virkelig stemingen for kvelden, og herligheten skulle fortsette! Ikke ett øye var tørt etter at Gardist Elisabeth Brendløkken var ferdig med sin fremførelse av stykket «Gammel Fädbodpsalm fra Dalarne» på sopransax. Selv sang jeg «Gje meg handa di ven», som ikke gikk så aller verst! Vårt siste nummer var marsjen «Crown Imperial». Denne var kanskje det stykket som var minst konserklart, men dette til tross - vi klarte nok en gang brasene og satt et verdig punktum for konserten.

~ Silje ~

søndag 1. mars 2009

Ny uke, nye muligheter og ny konsert med flunkende nytt repertoar!

Ja du leste riktig! I morgen skal vi ha konsert med helt ny musikk! Forrige uke var majoren i Latvia og dirigerte, så vi har hatt den glede av å ha løytnant Caspersen. Bare nye noter ble delt ut på mandag (og tirsdag og onsdag, for den saks skyld), og det går nok veien for oss denne gangen også! I morgen står altså Helgerud kirke for tur, og til torsdag skal vi til Sande. Det ligger med andre ord an til å bli en fin uke!

~ Silje ~

tirsdag 17. februar 2009

Dag to i Store Studio!

Jaja, første innspillingsdag for oss i Store Studio, og det gikk faktisk ganske så bra! Det virket som om produsentene var fornøyde i alle fall! Vi spillte inn "Amerika - Norge", "Hands Across the Sea", "Kjempeviseslåtten" og "As Time Goes By". Vi spillte også inn et par forsøk på "West Side Story", men disse ble naturlig nok ikke helt optimale siden dette var det siste vi gjorde for dagen. Derfor skal vi gjøre nye opptak i morgen. Sanger skal legges på til fredag. Men alt i alt var dette en morsom, men slitsom, dag!

~ Silje ~

mandag 16. februar 2009

Garden i Store Studio!

Jada, i kveld hadde vi vår første øvelse i Store Studio! Som jeg har nevnt tidligere skal vi jo spille inn CD, og denne uka skjer det endelig! Stoler og mikrofoner var satt klart til vår ankomst, og etter litt lasting av diverse av vårt eget utstyr kunne vi sette i gang med øvelsen. Etter kort tid ble vi varme i trøya, og det låt raskt bra! Jada, så i morgen skjer det altså - starten på innspillingen! Vi skal starte med en marsj av Oscar Borg som heter "Amerika - Norge", noe som forøvrig passer fint siden vi som kjent skal til USA. Men kanskje mest av alt gleder jeg meg til vi skal spille inn West Side Story, for da får jeg jo synge!

~ Silje ~

lørdag 14. februar 2009

Perm = blogging

Som overskriften tilsier; ny permhelg betyr nytt blogginnlegg. Dette blir riktignok ikke like langt som det forrige, men det er kanskje like greit! Siden sist har vi konsertert på tre steder: Toneheim Folkehøyskole, Maihaugsalen på Lillehammer og i Drammens Teater. Selv om alle tre konsertene gikk bra (etter forholdene, selvsagt), var det kanskje én som særlig stakk seg ut: Maihaugsalen. Dette var faktisk en av de beste konsertene HMKG Musikktropp 2009 har spillt noen gang! Så til dere lesere som ikke var der har jeg tre ord: synd, trist, leit! Dere gikk virkelig glipp av en fantastisk konsert!

~ Silje ~

søndag 8. februar 2009

KORPORAL Borgen rapporterer!

Ja du leste riktig, jeg har blitt forfremmet! Så nå vil jeg, som den stolte lagfører for rom 210, fortelle hva som har hendt den første måneden av det nye året - og det er ikke så rent lite!

11. januar ~ Konsert i Lillestrøm

Mandag 5. januar var vår første arbeidsdag etter en lang og god juleperm, og det var slettes ingen "kjære mor" som møtte oss da vi sto opp til revelje 0615. Det var rett inn i det samme mønstret; personlig stell, sengestrekk og vasking. Mandag er i tillegg FYFO-dag, og det var nok mange av oss som merket at juleribba ikke hadde rukket å bli helt fordøyd i løpet av jula etter den første joggeturen på nyåret! Etter FYFO er det, som vanlig, musikkøvelse, og nå var året virkelig i gang for alvor. Det var mange viktige konserter i svært nær fremtid; Olavshallen og festkonserten for å nevne noen, men aller først sto Lillestrøm for tur. Vi skulle spille første avdeling. For vår del gikk konserten veldig bra, og vi viste et nesten fullsatt kulturhus at årets repertoar er svært variert. Lillestrøm imponerte også i andre avdeling. For min del, som klarinettist, imponerte kanskje Henrik Wingerei mest med sitt fantastiske solostykke "Variations sur un air du pays d'oc" av Cahuzac. Slitne men fornøyde ankom vi Huseby senere på kvelden, og så frem til neste uke; da sto Trondheim for døren!

Hvis du vil lese mer om konserten i Lillestrøm, klikk her.

16. - 20. januar ~ Trondheim / Stjørdal

Tidlig på om morningen fredag 16. januar satt trøtte gardister på bussene som skulle frakte oss til Værnes leir i Stjørdal. Bussturen skulle ta ca. åtte timer, så det var bare å smøre seg med tålmodighet, og håpe på å sovne i løpet av kort tid. Dessverre var ikke dette tilfelle for undertegnede, og jeg var våken hele turen. Men det var for så vidt greit nok, det var godt å bare slappe av også! Allerede etter to timer skulle vi ha vår første stopp. Det var i Lillehammer, og det var nok ikke få som måtte se to ganger da 60 M70-kledde ungdommer entret kjøpesenteret vi stoppet ved. Hvis du lurer på hva i all verden en M70 er, så kan jeg fortelle deg at det må være den styggeste uniformen i NATO, og det er altså vår representeringsuniform og permuniform. Det må forøvrig understrekes at på dette bildet er jeg fortsatt rekrutt, og har derfor ikke på meg hverken gardesnor eller gardebelte.

Da vi ankom Værnes var det om å gjøre å få lastet ut bagasjen av bussen og innkvarteres på rom så fort som overhodet mulig - i tillegg skulle sengene vært ferdig strukket til påfølgende inspeksjon under en halvtime senere. Jeg skal love deg at med seks senger å strekke, og fire personer til å gjøre jobben (som ikke er så veldig enkel nå rman har et brannlaken som forkludrer til alt), er plutselig ikke 20 minutter veldig lang tid! Men vi klarte det, og inspeksjonen gikk bra. Resten av kvelden frem til rosignal hadde vi fri disp, og noen valgte å dra ut, mens resten ble igjen på kasernen.

I tillegg til å være prøvekaniner for dirigentkurset, der musikkmajoren var instruktør, under Hellsymposiene, var det duket for festkonsert i Orkdal konserthus. Det var selvfølgelig artig med dirigentsymposiet, men det skulle vise seg at dette også medførte stress senere på ettermiddagen, altså stress for å rekke konserten i Orkdal. Under lydprøven var også majoren tydelig stresset, men konserten viste seg å gå fantastisk bra - til tross for (eller kanskje nettopp på grunn av) alt stresset. Jeg tror nok at det tvang oss til å være konsentrerte og ha fullt fokus. Konserten bestod av to avdelinger, og var egentlig en generalprøve til Olavshallen påfølgende mandag. Den første avdelingen besto av hovedsaklig norsk musikk, mens andre avdelig besto av amerkiansk showmusikk. Jeg vil spesielt nevne "West Side Story", som ikke bare ble fremført for første gang, men også fordi jeg er en av sangsolistene på nettopp dette stykket. Jeg anbefaler dere å ha "hmkg 2009" som søkeord på YouTube, og høre på opptakene som er lagt ut fra Festkonserten i Oslo Konserthus! Som sagt, konserten i Orkdal gikk fantastisk, og jubelen ville ingen ende ta da vi var ferdige. For et kick! Jeg tror samtlige var enige om at dette var den beste konserten vi i Hovedkorpset hadde spillt hittil. Trykk her for å lese mer om konserten!

På søndagen skulle hele Hovedkorpset, minus ti stykker som skulle være assistenter i eksersistrening, være Hellsymposiets dirigentspirer sitt prøvekorps under dyktig veiledning av musikkmajor Eldar Nilsen. Vi skulle også avslutte symposiene med en "minifestkonsert", og vi ble nok en gang møtt av stormende jubel og ellevill begeistring. Før konserten startet dirret den velkjente følelsen av endt korpsseminar og slitne ungdommer i luften, men når HMKG var ferdige var det jubelsteming for alle penga - og applausen ville nok en gang ingen ende ta. Men jeg skal love deg at det var ikke bare i storsalen på Rica Hell stemningen var god den dagen! Nei du, på den loslitte puben "Bamses Pub" i Stjørdal var det også heftig god stemning senere på kvelden. Den baren har aldri hatt så god omsetning som den kvelden - de måtte til og med tilkalle ekstra mannskaper til å betjene salget! Ingenting er som en kveld ute med troppen, det skal jeg love deg! Til tross for at kvelden ble en smule fuktig, var alle sammen flinke med å komme seg i leir i god tid før innpassering og rosignal. Etter rosignal ankom også Signalkorpset, og for de av dere lesere som lurer på hvor de hadde befunnet seg hittil, så var de på oppdrag i Gjøvik da det var NM på ski.

Det var nok ganske mange reduserte ungdommer som sto opp til revelje påfølgende mandag, og musikkøvelsen som var satt opp fra 1000 til 1200 var nok heller ikke den beste HMKG Musikktropp 2009 har gjennomført, men alle var friske og raske da vi ankom Olavshallen for lydprøver før den store konserten. Vi hadde god tid, og gjennomførte en bra lydprøve. Ikke for å være negativ til andre konsert- og kulturhus, men det var helt fantastisk endelig spille i et lokale som var bygd for nettopp den typen musikk vi driver med. Middagen var altfor lite pizza fra Dollys, men det var kun en liten bagatell da vi gikk på scenen til rungende applaus fra publikum i Olavshallen. Vi åpnet konserten tradisjon tro med Gardemarsj, og etter det "Kjempeviseslåtten" av Harald Sæverud. Det gikk knallbra. Resten av konserten var også en lek - og musikalsk sett var vi bedre enn noen gang. Jeg må også få si at det var j***** gøy å få synge "Somewhere" i selveste Olavshallen! Da vi ankom Værnes for siste gang denne helgen var det bare å pakke slik at lasting på buss gikk så fort som mulig, og vi kunne returnere til Huseby så fort som mulig også. Nå som Trondheimsturen vår var over, rettet vi blikket mot vårt musikale klimaks i løpet av året: Festkonserten i Oslo konserthus den 25. januar!

25. januar ~ Festkonsert!

Vi rakk vel egentlig aldri å bli slitne etter Trondheimsturen, fordi fokuset nå var fullt rettet mot søndag samme uke, nemlig festkonserten. I skrivende stund merker jeg at ordet "festkonsert" har blitt nevnt vanvittig mange ganger i løpet av blogginnlegget, men jeg håper at du da skjønner hvor mye denne konserten betyr for oss. Tidlig i uka fikk vi vite at det var forhåndssolgt rekordmange billetter, og senere fikk vi vite at konserhuset var så godt som fullt. Det var helt fantastisk. Hvordan skal neste års kontingent toppe det? Det blir ikke fullere enn fullt hus! Haha! Men tilbake til konserten; Vi hadde IKKE tjenestefri lørdag 24. januar, for å si det sånn! Og hele søndagen gikk med til prøver i Konserthuset. Middag inntok vi på Peppes, og det var utrolig koslig! Og denne gangen ble alle mette, hehe... Nå gjenstod det kun å få skiftet til parade, gjøre den plettfri, og gjøre håret plettfritt for oss jenter som har valgt å beholde manken. Jeg tror jeg kan si at vi aldri kommer til å forberede oss så godt utseendemessig til en konsert igjen. Dette er konserten med stor k! Selvfølgelig må jeg nevne at Drilltroppen også ble presentert på denne konserten, og de gjorde det veldig bra de også. Jeg tror ikke jeg kan gi noe annet referat av konserten annet enn at det gikk fantastisk bra! I tillegg til uhemmet skryt både fra kompnaisjefen og Gardesjefen, ble vi også rost opp i skyene av Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen! Jeg minner igjen om YOUTUBE og "HMKG 2009"!

1. februar ~ Hedmark og Oppland mesterskap

Det var en utkjørt gjeng som sto opp til revelje mandag 26. januar. Det var en stor utladning etter konserthuset, og den satt i et par dager. Folk, i hvert fall jeg, var kav gåene, og skulle nok gjerne hatt en dag fri for å få sovet ut ordentlig. Men neida, "oss er gardemusikere" som majoren stadig sier, og vi måtte bare rette blikket mot neste oppdrag, Hedmark/Oppland-mesterskap på Flisa. Lydprøven var rett og slett en katastrofe både tidsmessig og musikals sett. Vi hadde "stand-ins" for syke gardister, og selv hadde jeg mistet stemmen, så vokal deltakelse på West Side Story utgikk for min del. Det var ganske dårlig stemning på scenen rett før konserten skulle starte, og det var mange som satt med en dårlig følelse under konserten - meg selv inkludert. Men etter forholdene gikk konserten bra. Etter konserten ble vi kjørt til en gård jeg dessverre har glemt navnet på, hvor vi fikk servert det mest fantastiske måltidet noensinne. Det var oksekjøtt, elgkjøtt, laks, kyllingfilet - ja alt du kan tenke deg! Jeg tør nesten ikke kevne dessertbordet engang! Bussturen ned var rolig og behagelig, kanskje fordi folk var så mette at de ikke orket å prate noe særlig, hehe =)

Dagen etter, mandag 2. februar, kan vel sies å være en merkedag i min militære "karriere". Fra denne dagen er jeg forfremmet til korporal! Hvorfor? Jo, jeg er lagfører/romsjef for mitt rom!Det er jo stas, vettu! På morgenoppstilling denne mandagen ble jeg og 13 andre gardister forfremmet til korporaler, enten som lagførere eller troppsassistent. Det å være lagfører byr jo på utfordringer, men jeg er sikker på at vi skal klare brasene =)

Men innimellom alle disse konsertene har selvfølgelig drillprogrammet også vært i høysetet, og Musikk sin egendel (altså den delen av drillen der Musikktroppen går alene) blir svært bra! Vi er godt i gang med å spille mens vi går drillen, og det blir bare bedre og bedre. Hittil har vi bare lært forflyttning og vår egendel, men det kommer mye mer! Det bli spennende. Endelig føler man at alle timene med SLO kommer til nytte! Dere må bare glede dere til drillprogrammet vårt er ferdig og klart til å vises frem for publikum!

Det neste som nå står for tur er konsert i Maihaugsalen 11. februar og festkonsert i Drammen Teater 12. februar, så er det langperm. Deretter er det endelig klart for CD-innspilling! Dette holder vi på med fra 16. - 20. februar. Det bli skikkelig spennende, og jeg gleder meg villt! I vårt fantastiske repertoar skal vi spille inn West Side Story, noe som innebærer at jeg får synge! Uka etter CD-innspillingen vet jeg derimot ikke om jeg gleder meg like mye til... Da er jeg nemlig skråsikker på at vi skal ha feltøvelse!

~ Silje ~

lørdag 31. januar 2009

Endelig!

Jaja, da har jeg endelig fått internett tilbake, og kan nå blogge!

Jeg har masse å skrive om, det har skjedd utrolig mye siden sist, blant annet har vi vært i Trondheim, og vi har hatt festkonsert i Oslo konserthus!

~ Silje ~

søndag 11. januar 2009

Nok et vel gjennomført oppdrag!

Ja nå er konsertsesongen virkelig i gang for Musikktropp 2009! Årets første konsert fant sted i Lillestrøm, og det hele var en ganske bra affære. Vi spilte første avdeling mens Lillestrøm Musikkorps avsluttet det hele. Konserten gikk ganske bra for HMKG sin del. Litt smårusk her og der, men slikt må man bare regne med. Det var dessuten en flott opplevelse for oss å høre på Norges beste janitsjarkorps!

Fremover denne måneden skjer det masse bra! Til fredagen reiser vi til Trondheim og skal blant annet delta på Hell-konferansen og spille konsert i Olavshallen! Vi kommer tilbake til leir på tirsdagen, og da er det bare å forberede seg til festkonserten i Oslo Konserthus den 25. januar! Dét blir stort! Fytti som jeg gleder meg til den konserten! Jeg oppfordrer ALLE til å bestille billetter og komme! Det blir virkelig en opplevelse!

~ Silje ~

torsdag 1. januar 2009

Godt nyttår!!

Jammen ble det ikke et nytt år denne gangen også! Jeg ser virkelig frem til at 2009 kommer ordentlig i gang, for dette året blir spennende!! Ikke bare skal Gardemusikken til USA, vi skal ha en festkonsert, det blir en tur til Trondheim om ikke så altfor mange dager, og vi skal spille inn CD! Alt dette, og mer til (med unntak av USA-turen), skal gjøres før februar er omme!

Årets første blogginnlegg skal ikke være langt, så avslutningsvis vil jeg bare ønske alle lesere et riktig godt nyttår! Håper dere får et supert år fullt av overraskelser og mye moro =)

~ Silje ~