Snipp, snapp, snute...

Jepp - som tittelen henspeiler - min tid i Hans Majestet Kongens Gardes Musikktropp er over. Er det vemodig? JA! Det var mye snørr og tårer i troppen da vi trådte av for aller siste gang fredag den 4. september. Det var helt uvirkelig at vi ikke skulle tilbake til Huseby mer, ikke revelje 0615 på mandag med påfølgende FYFO. Ikke mer mat i messa... Det var rart. Vårt siste måltid i messa var forøvrig spesielt: siden det ikke var noen signaltropp til å spille for dimitentene (de dimmer jo de også..), tok noen av oss saken i sine egne hender! Først spillte to gardister (som ikke skulle dimme) tappenstrek - med påfølgende salme fra oss andre, deretter slo Lillehaug, Lien og Søbstad Myhre til med den kjente låta fra Jappreklamen. GOD STEMNING! Nede på X-plass en liten stund senere var det en svært følelsesladet tropp som sto oppstilt for siste gang. Etter utdeling av diverse priser og mange rørende ord fra befalet, kunne fenrik Veie (JA JEG BRUKER FOR FØRSTE GANG NAVNET TIL BEFALET!) si: "Det er ingen lett måte å runde av dette på... For siste gang: Tre ... av!" Vi trådte av, og deretter brast det for mange. Det var virkelig mye følelser i sving (jada gutta, ikke lat som om dere ikke gråt!), og det sier kanskje litt om samholdet vårt og hvor bra vi har hatt det de siste 11 månedene.

De siste par ukene var det ikke stort gjøre for oss, med unntak av en konsert i Asker kirke og den fryktinngytende 3-mila. Ikke minst hadde vi et gardeball i vente! Hans Majestet Kongens Gardes Hovedkorps 2009 sin aller siste konsert gikk veldig bra (til og med uten majoren som dirigent!), og publikum var veldig fornøyde. Likevel var det ikke den store opplevelsen for de fleste av oss - den hadde vi i Bodø sammen med majoren. Dette til tross, det var litt rart å vite at nå hadde vi ikke mer i vente. Ikke som gardister i alle fall.

Likevel må jeg skrive noen ord om 3-mila. Alle så nær som én fullførte, og det på under guttekravet! Bortsett fra at jeg ble handikappet i noen dager som følger av gnagsår og vannblemmer, var det faktisk en fin tur! For føttene mine sin del var det ingen dans på roser, ikke de siste 1,5 mila i alle fall. Vi sto på plastrestasjonen en god stund, og da de kom til føttene mine sa de bare "oi...". Dét lover jo godt, hæ?

Resten av uka sto mønstring av PBU på programmet. Jeg vet faktisk ikke helt hva dette står for, men jeg gjetter på at det er personlig bruksutstyr eller noe i den duren. Heldigvis for meg hadde jeg alt på stell, så jeg kunne ta det med ro! Så var det klart for gardeball! Lørdag 29.august viste seg å bli en fantastisk kveld, med mye god mat, drikke, vakre kjoler og hårfrisyrer, lekre gardister i paradeuniform, og gode musikalske underholdningsinnslag etter middag. Mandag 31.august var det på'n igjen klokken 0615, og det var nå klart for å ha hovedmønstring i Plasthall! ALT i musikkbygg skulle mønstres - det vil si ut av musikkbygg og ned i Plasthall der det skulle lines og telles. Unødvendig? Jepp, helt klart, men det er nå Forsvaret i et nøtteskall... 3. september var datoen som gjaldt, og vi linet som tullinger. (dette parallellt med at andre vasket). Jeg kan jo si at vi brukte halvannen dag på å få alt ned i Plasthall, men bare 40 minutter på å få alt opp! Nå veit jeg at fjorårets kont. brukte 25 min, men de hadde på langt nær så mye utstyr der nede som vi hadde! Dét må sies! Vi var særdeles raske og effektive! Parallellt med bæring ned i Plasthall har vi også levert inn alt vårt grønne utstyr, og jeg må virkelig si jeg var glad for å bli kvitt det! På torsdag var vi klare for innlevering av våpenteknisk, altså AG3, magasiner, vernemaske etc. Deretter var vasking en del av programmet! Vi vasket til krampa tok oss, og jeg skjønner nå hvorfor alle eks-gardister sier at det er så j**** mye vasking i kp3. Man husker som regel det siste best, og det siste vi gjorde var å vaske noe helt vanvittig mye. Hehe, så kommende gardister - nå vet dere hva dere har i vente!

Før jeg runder av for aller siste gang i denne bloggen, som forøvrig har vært en fryd å skrive, vil jeg understreke hvor fantastisk tiden min i 3. gardekompani har vært. Jeg benytter også anledningen til å takke alle mine medgardister for et fabelaktig år, og jeg kommer til å savne hver eneste én - ja til og med dere drillgardister! Året hadde ikke vært det samme uten ;-) Jeg vil gjerne ha så mange kommentarer som mulig fra dere som har fulgt bloggen min! Kom gjerne med ris og ros (aller helst ros, hehe). Helt, helt, helt til slutt vil jeg skrive følgende: Vi har gjennom året, og kanskje særlig den siste uka, hørt denne setningen: "ja, det er et liv etter dette - ikke la dette året bli det beste året i deres liv, da har dere bomma!", og mer sannhet enn det tror jeg ikke man får. Mine første dager i resten av mitt liv er allerede unnagjort, og jeg merker at det faktisk er godt å vite at jeg aldri mer skal returnere til Huseby som gardist. Det er herlig å være student! Så til dere som nettopp har vært gardister: gled dere! Til dere som skal bli gardister: gled dere!

For aller siste gang...

~ Silje ~