onsdag 9. september 2009

Snipp, snapp, snute...

Jepp - som tittelen henspeiler - min tid i Hans Majestet Kongens Gardes Musikktropp er over. Er det vemodig? JA! Det var mye snørr og tårer i troppen da vi trådte av for aller siste gang fredag den 4. september. Det var helt uvirkelig at vi ikke skulle tilbake til Huseby mer, ikke revelje 0615 på mandag med påfølgende FYFO. Ikke mer mat i messa... Det var rart. Vårt siste måltid i messa var forøvrig spesielt: siden det ikke var noen signaltropp til å spille for dimitentene (de dimmer jo de også..), tok noen av oss saken i sine egne hender! Først spillte to gardister (som ikke skulle dimme) tappenstrek - med påfølgende salme fra oss andre, deretter slo Lillehaug, Lien og Søbstad Myhre til med den kjente låta fra Jappreklamen. GOD STEMNING! Nede på X-plass en liten stund senere var det en svært følelsesladet tropp som sto oppstilt for siste gang. Etter utdeling av diverse priser og mange rørende ord fra befalet, kunne fenrik Veie (JA JEG BRUKER FOR FØRSTE GANG NAVNET TIL BEFALET!) si: "Det er ingen lett måte å runde av dette på... For siste gang: Tre ... av!" Vi trådte av, og deretter brast det for mange. Det var virkelig mye følelser i sving (jada gutta, ikke lat som om dere ikke gråt!), og det sier kanskje litt om samholdet vårt og hvor bra vi har hatt det de siste 11 månedene.

De siste par ukene var det ikke stort gjøre for oss, med unntak av en konsert i Asker kirke og den fryktinngytende 3-mila. Ikke minst hadde vi et gardeball i vente! Hans Majestet Kongens Gardes Hovedkorps 2009 sin aller siste konsert gikk veldig bra (til og med uten majoren som dirigent!), og publikum var veldig fornøyde. Likevel var det ikke den store opplevelsen for de fleste av oss - den hadde vi i Bodø sammen med majoren. Dette til tross, det var litt rart å vite at nå hadde vi ikke mer i vente. Ikke som gardister i alle fall.
Likevel må jeg skrive noen ord om 3-mila. Alle så nær som én fullførte, og det på under guttekravet! Bortsett fra at jeg ble handikappet i noen dager som følger av gnagsår og vannblemmer, var det faktisk en fin tur! For føttene mine sin del var det ingen dans på roser, ikke de siste 1,5 mila i alle fall. Vi sto på plastrestasjonen en god stund, og da de kom til føttene mine sa de bare "oi...". Dét lover jo godt, hæ?

Resten av uka sto mønstring av PBU på programmet. Jeg vet faktisk ikke helt hva dette står for, men jeg gjetter på at det er personlig bruksutstyr eller noe i den duren. Heldigvis for meg hadde jeg alt på stell, så jeg kunne ta det med ro! Så var det klart for gardeball! Lørdag 29.august viste seg å bli en fantastisk kveld, med mye god mat, drikke, vakre kjoler og hårfrisyrer, lekre gardister i paradeuniform, og gode musikalske underholdningsinnslag etter middag. Mandag 31.august var det på'n igjen klokken 0615, og det var nå klart for å ha hovedmønstring i Plasthall! ALT i musikkbygg skulle mønstres - det vil si ut av musikkbygg og ned i Plasthall der det skulle lines og telles. Unødvendig? Jepp, helt klart, men det er nå Forsvaret i et nøtteskall... 3. september var datoen som gjaldt, og vi linet som tullinger. (dette parallellt med at andre vasket). Jeg kan jo si at vi brukte halvannen dag på å få alt ned i Plasthall, men bare 40 minutter på å få alt opp! Nå veit jeg at fjorårets kont. brukte 25 min, men de hadde på langt nær så mye utstyr der nede som vi hadde! Dét må sies! Vi var særdeles raske og effektive! Parallellt med bæring ned i Plasthall har vi også levert inn alt vårt grønne utstyr, og jeg må virkelig si jeg var glad for å bli kvitt det! På torsdag var vi klare for innlevering av våpenteknisk, altså AG3, magasiner, vernemaske etc. Deretter var vasking en del av programmet! Vi vasket til krampa tok oss, og jeg skjønner nå hvorfor alle eks-gardister sier at det er så j**** mye vasking i kp3. Man husker som regel det siste best, og det siste vi gjorde var å vaske noe helt vanvittig mye. Hehe, så kommende gardister - nå vet dere hva dere har i vente!

Før jeg runder av for aller siste gang i denne bloggen, som forøvrig har vært en fryd å skrive, vil jeg understreke hvor fantastisk tiden min i 3. gardekompani har vært. Jeg benytter også anledningen til å takke alle mine medgardister for et fabelaktig år, og jeg kommer til å savne hver eneste én - ja til og med dere drillgardister! Året hadde ikke vært det samme uten ;-) Jeg vil gjerne ha så mange kommentarer som mulig fra dere som har fulgt bloggen min! Kom gjerne med ris og ros (aller helst ros, hehe). Helt, helt, helt til slutt vil jeg skrive følgende: Vi har gjennom året, og kanskje særlig den siste uka, hørt denne setningen: "ja, det er et liv etter dette - ikke la dette året bli det beste året i deres liv, da har dere bomma!", og mer sannhet enn det tror jeg ikke man får. Mine første dager i resten av mitt liv er allerede unnagjort, og jeg merker at det faktisk er godt å vite at jeg aldri mer skal returnere til Huseby som gardist. Det er herlig å være student! Så til dere som nettopp har vært gardister: gled dere! Til dere som skal bli gardister: gled dere!
For aller siste gang...
~ Silje ~

mandag 24. august 2009

HMKG gjorde knallsuksess i Bodø

Den aller siste gulroten for Kp3 før dimisjon, var turen vår til Bodø. Selv om musikktroppen har et aller siste oppdrag i Asker kommende onsdag, 25. august, var dette vårt siste oppdrag som kompani.


Dag 1 (fredag 21. august):


Etter gårsdagens reise- og etableringsdag, skulle det bare mangle om ikke revelje denne fredagsmorgenen var 06.15. Dagen vi hadde foran oss var lang og krevende, kanskje spesielt for musikktroppen sin del.


Oppstilling og oppmarsj

Allerede klokken 07.00 var utvalgte gardister fra signalkorpset og drilltroppen klare for oppdrag, da de skulle delta på kransenedleggelser. En drøy time senere dro musikktroppen ned til Bodø Kulturhus, der vi gjorde klar til konsert senere på dagen. Faktisk skulle vi ha to festkonserter denne dagen. Én for hele forsvarsledelsen, med Hans Majestet Kongen i spissen, og én gratiskonsert senere på kvelden. Likevel var dette langt frem i tid for oss! Først skulle vi marsjere til Rådhusplassen, der vi skulle delta på en oppstilling i forbindelse med åpningen av Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Vi tiltrakk oss (som seg hør og bør) masse oppmerksomhet, og sant å si var publikum nesten mer opptatt av oss enn av det som faktisk foregikk under selve oppstillingen. Etter vel en halvtime, marsjerte vi videre ned til trekaia, der vi skulle ha drilloppvisning. Skuffende nok var det ikke stor nok plass der til å gå en full Oladrill, så det var kun drilltroppen som fikk vise fram sine fantastiske evner i SLO. De høstet stor applaus, og det var vill jubel da vi marsjerte tilbake til Bodø Kulturhus. Selv satt vi igjen med en følelse av at dette oppdraget hadde gått særdeles dårlig. Men etter å ha blitt rost opp i skyene av våre respektive befal for måten vi taklet oppdraget på, som selvfølgelig ikke fulgte den planen arrangørene hadde satt opp, kunne vi – ja, i hvert fall undertegnede – si seg fornøyd med dette oppdraget også.


Konsert for Kongen

Etter oppmarsjen med påfølgende drill, var det snart klart for festkonsert med musikktroppen. Vi skulle starte 15.00, og H.M. Kongen var ventet å ankomme 15.15. I tillegg til H.M. Kongen var også forsvarminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og forsvarssjef Sverre Diesen blant de celebre gjestene. Som tidligere nevnt var vel kanskje alle «forsvarstoppene» til stede for anledningen. Med andre ord en viktig konsert for HMKG. Hva er vel bedre (økonomisk) reklame for oss selv?


Musikktroppen var selvfølgelig ikke de eneste innslagene i konserten. Vi spilte to nummer av gangen, og mellom hver «avdeling» var det flere taler som skulle holdes, og andre musikalske innslag – blant annet verdens største oktett, bestående av ni personer. Disse sang a cappella, og skapte god stemning i salen! Når vi først er inne på temaet sang, må jeg få understreke at det virkelig var en opplevelse å få synge «Georgia On My Mind» for selveste Kongen! Tilbakemeldinger vi har fått i etterkant av konserten var overveldende, så det er tydelig at vi gjorde et godt stykke arbeid på scenen!


Tårevått

Senere på kvelden var det duket for en ny festkonsert med Hans Majestet Kongens Garde, og denne gangen kunne de som ville komme å høre på. Det var ikke mange tomme seter i salen, så oppmøtet kan man absolutt si seg fornøyd med. Selvfølgelig gledet vi oss til denne kvelden, men samtidig hadde de fleste av oss en klump i halsen. Denne konserten ble vår siste med major Nilsen som dirigent! Dette ble med andre ord ikke bare en festkonsert, men også en avskjedskonsert. Jeg må bare si det: for en konsert de heldige bodøværingene fikk! Dette var den beste konserten vi har spilt noensinne! Det var mange følelser på scenen denne kvelden, og da vi begynte å spille «the Gael» brast det for mange. I hvert fall for undertegnende. Vi spilte den for aller siste gang, og det var en sterk opplevelse. Aldri tror jeg det fantastiske stykket musikk har blitt spilt med mer innlevelse! Mange, gutter som jenter, måtte tørke tårer både under og etter låta. Selv var jeg gråtkvalt gjennom resten av konserten, men heldigvis var jeg ikke den eneste. Etter konserten var det enda mer tårer back-stage, men det ga seg heldigvis fort. Da vi kom tilbake og fikk tilbakemelding fra befalet var det klart for litt flere tårer, og det var en litt spesiell stemning på kasernen. Det var om å gjøre å få roet seg helt ned, og se framover på vårt neste oppdrag, utenat-konsert med innslag av drill, lørdags formiddag.


Dag 2 (lørdag 22. august):


I dag var det også klart for mer «for aller siste gang». Vi skulle gå vår aller siste oppmarsj, spille vår aller siste utenat-konsert, og drilltroppen skulle gå sin aller siste drill! Vi skulle bare gå en kort strekning nede i sentrum, men jeg tror aldri at vi har vært så «på» under en oppmarsj noen gang, og vi har kanskje aldri tatt så mye i på «Army of the Nile». Konserten vår gikk meget bra, og majoren virket fornøyd. Drilltroppen presterte også til toppkarakter, og det var få øyne som var tørre hos drillgutta etter deres siste drilloppvisning! Siden jeg ikke er drillgardist selv, kan jeg dessverre ikke utbrodere deres aller siste drill slik jeg kunne med vår aller siste konsert. Ellers var lørdagen en veldig rolig dag, og med innpassering i leir 03.30, sier det kanskje seg selv hva resten av kvelden gikk til.

Som oppsummering vil jeg si at bodøturen var en stor suksess fra ende til annen, og 3. gardekompani kan stolt heve hodet og si at vi holdt helt inn til mål.

~ Silje ~

lørdag 15. august 2009

Vår siste vaktparade

Vi skriver i dag 15. august 2009, og i går hadde HMKG Musikk- og Drilltropp 2009 sin aller siste vaktparade noensinne! Denne uken gikk vi vaktparader onsdag, torsdag og fredag, og Karl Johan var stappet av folk - noe som gjorde oppmarsjen fantastisk! Jeg sverger - adrenalinet rusher gjennom kroppen hver gang vi svinger inn på Karl Johan til "Voice of the Guns". Egentlig rusher adrenalinet mitt gjennom kroppen allerede når trommemarsjen blir satt i gang rett utenfor Akershus festning...

Ellers skjer det noe ganske så enestående her i leir - vi har besøk av sivil ungdom! NMF (Norges Musikkorps Forbund), i samarbeid med Garden, arrangerer kurs her i leir. 60 håpefulle ungdommer skal leve som oss i en uke - de lærer en drill, har uniformer og hele pakka. Artig påfunn, og mange av de er mer klare enn noen gang til å søke musikktroppen når de en gang blir gamle nok! Les mer om sommermusikkskolen her.

~ Silje ~

PS! Det er kanskje verdt å få med seg at det i dag er 20 dager igjen til dimisjon!

onsdag 5. august 2009

For noe SVINeri!

I dag er det onsdag, og jeg er på vei tilbake til leir (nok en gang) etter en uke med sykeperm! Ikke fordi jeg har vært syk, men fordi det ble påvist svineinfluensa hos en i Drilltroppen. På to dager lå det så mange som mistenkte at de kanskje var syke, at hele norgesturnéen ble avlyst, og hele kompaniet i stedet fikk én ukes sykeperm. Egentlig blogget jeg dette på togturen på vei hjem forrige torsdag, men internettet klikket, og ingenting ble publisert. Det var kanskje like greit - det var et sint innlegg. Elendigheten startet slik:

Det var en nydelig onsdags ettermiddag. Solen tittet frem for anledningen, og klokken var rundt to. Musikk og Drill hadde hatt troppsvis SLO-trening fra klokken ett, og skulle nå ha fellestrening opp mot norgesturneen vi skulle legge ut på om bare to dager. Dette var høydepunktet etter sommerpermen, og de fleste gledet seg. Alle hadde vi hørt om denne svineinfluensaen, men det var da ingenting å tenke på? Plustelig dukker kapteinen opp på X-plass. "Ja-a," startet han karakteristisk, "hør etter". "Det er ett påvist tilfelle av svineinfluensa i kompaniet". "Han er nå frisk, men har hatt det," runget bergensermålet. Hva? Svineinfluensa her i HMKG? Egentlig var det bare et spørsmål om tid før influensaen kom hit, det visste vi, men fy fader for en dårlig timing! Han som hadde vært smittet, og alle de han bor på rom med, ble umiddelbart isolert fra de andre. Drilltroppen forsatte naturligvis ikke treningen, i og med at et helt lag (640) ble borte. Musikk derimot... vi fortsatte. Vi måtte nå belage oss på å ut på turné alene! Uten Drill! Bare dét i seg selv var kjipt. Under treningen så vi 640 komme tuslende med FYFO og munnbind på vei inn i X-hall. Altså unnskyld meg, men hallo?! Det er ikke et dødsfarlig virus som er ute og går! Det er en mild, men smittsom, influensa! Etter middag fikk vi melding om at Drilltroppen hadde blitt sendt hjem på sykeperm, og at vi skulle på turné alene. Manges motivasjon sank som en stein etter dette - som om de fikk et skikkelig slag i magen. Jeg fikk heller den motsatte effekten - visst var det kjipt at Drill ikke skulle være med, men vi skulle da jammen klare dette alene! - og bare tenk på all oppmerksomheten Musikk nå ville få! Resten av kvelden gikk med på å høre på folks surmuling om at drilltroppen ikke skulle være med på tur, og folk som forbannet svineinfluensaen opp og ned i mente.

Dagen etter startet med den vanlige pussgruppeinspeksjonen og deretter en ekstra lang musikkøvelse for å forberede oss maks til konserten vi skulle ha på Lillehammer fredag kveld. Majoren var i ekstase, og mente at det var lenge siden vi hadde spilt så bra, til tross for at vi var reduserte. Og La Gazza Ladra (en overtyre til en opera) hadde vi aldri spilt så bra. Likevel mistet hovedkorpset 8 stykker, og signal mistet 1, (folk som ikke følte seg helt bra og ville sjekke seg) allerede før lunsj, og nå begynte jeg virkelig å se svart på turnéen. Vi visste vel alle at den kom til å bli avlyst. Etter lunsj skulle Frank Beck komme å holde foredrag for oss. Han har besøkt oss før, og vi så alle frem til å lytte til hans kloke, velvalgte ord. "Det er meg det kommer an på!" er vel dét ordtaket de fleste av oss kommer til å huske best fra hans besøk. Da han var ferdig med sin motivasjonsprat, var det kapteinens tur til å si noe. Og han kom ikke med gode nyheter. Her annonserte han at norgesturnéen ble avlyst. Det jeg innerst inne hadde visst, men ikke ville tenke på, ble her endelig bekreftet, og jeg kjente tårer velle opp i øynene mine. Jeg har ikke ord for hvor skuffet jeg ble. Kapteinen ga også ordre om at vi skulle sendes hjem på én ukes sykeperm, der vi skulle være symptomfrie, asap (eller så fort som mulig som det heter i den ikke-militære verdenen;) ). Det var mange skuffede gardister som forlot Huseby leir den dagen, og det var noen som var veldig glade for å slippe hele greia.

Nå sitter jeg, frisk som en fisk, i sola på verandaen og blogger litt om denne hendelsen mens jeg venter på toget som skal ta meg til Svineby - jeg mener Huseby - leir. Forhåpentligvis er kompaniet friskmeldt til oppdragene på Elverum og Gjøvik!

~ Silje ~

PS! Vi som er så verdensberømte kom selvfølgelig i nettavisene!
- Dagbladet
- VG
- HMKG sine nettsider

mandag 20. juli 2009

Forresten!

USA-bloggen er nå ferdig!

~ Silje ~

På'n igjen...

Den første dagen etter sommerpermen er i ferd med å ebbe ut, og jeg føler at tiden da er inne for et nytt blogginnlegg:

Etter en søvnløs natt i husebysenga mi, var det tilbake til det samme gamle mønsteret jeg hadde stuet langt vekk i sommerpermen. Revelje og vasking og FYFO - akkurat som mandagene pleier å være. Likevel var det veldig godt med løpeturen på morgenen, og SLO-økten senere på dagen viste seg å ikke være ille likevel. Det var faktisk godt å komme i gang igjen! Nå er det klart for siste innspurt for HMKG Musikk- og Drilltropp 2009, og 4. september er datoen med stor D (faktisk i dobbel forstand!). Det er mulig jeg har nevnt at dimmedatoen vår er 7., men i og med at dette er en mandag skal de ikke holde oss igjen i helga - og dermed er datoen satt til fredag 4. september.

Selvom det ikke er lenge til vi dimmer, synes jeg likevel at det blir feil å fokusere på slutten - vi har mye spennende å glede oss til enda! Blant annet en liten turné i det langstrakte land. Men dette får dere garantert høre mer om senere. Vi sees!

~ Silje ~

mandag 6. juli 2009

Sommerperm!

Fredag den 3. juli fikk gardistene i kp3 endelig sin etterlengtede sommerperm! Denne uka bar nok veldig preg av at ferien nærmet seg med stormskritt, noe befalet tydelig la merke til. Ikke at de hadde sympati, langt i fra, men de prøvde å gi oss en "pep talk" fra tid til annen.

De siste to ukene har vært sinnsykt varme, og det har nok vært godt over 40 grader inni vår varme ulluniform når vi har gått oppmarsjer. Den siste vaktparaden vi skulle gjennomføre før sommerperm ble faktisk avlyst på grunn av varmen. Dette førte til en (heldigvis) slakk dag, der vi kun ryddet uteområdet og vasket til sommerperm.

Nå skal to herlige uker nytes hjemme, og jeg håper virkeli på fint vær - selvom værmeldingen sier noe annet...

~ Silje ~