Lillehammer Reveljen er den første offisielle drilloppvisningen til Musikk og Drill. Nervøsiteten og spenningen rett før vi skal opptre er til å ta og føle på – det ligger mye blod, svette og tårer bak drillprogrammet – ingen vil at noe skal gå galt!
Torsdag 16. april var en dag vi i 3. gardekompani lenge hadde sett frem til. Allerede onsdag ettermiddag dro vi opp til Jørstadmoen leir for å få et best mulig utgangspunkt for reveljen. Senger ble raskt strukket, inspeksjon av romorden raskt gjennomført og kvelden kunne starte. For de fleste betydde dette spitting og avslapping – vi visste at morgendagen kom til å bli lang. Ikke bare skulle vi gjennomføre Lillehammer Reveljen den torsdagskvelden, men torsdagsnatten skulle gå med til pakking av paradeuniformer og instrumenter til USA-turen, som er en drøy ukes tid unna.
Revelje denne torsdagsmorgenen var klokken seks. Klokken hadde så vidt passert halv åtte da vi dro til Håkons Hall, der reveljen skulle finne sted. Foran oss hadde vi nå tre timer til å jobbe intenst med drillen og bli kjent med underlaget og akustikken i hallen. Klokken åtte var vi i gang, og den første innmarsjen lot ikke vente på seg. Tre timer senere var det 116 svette gardister som inntok medbrakt lunsj. Etter ”finale”-trening og middag (som for øvrig ble konsumert på Jørstadmoen) nærmet klokken seg sakte med sikkert 1900. Deler av Signalkorpset og Hovedkorpsets kornett/trompet, tromboner og slagverk skulle åpne hele reveljen. Signalkorpset hadde også en liten seanse med drillpiker fra Kringsjå. Etter å ha ventet lenge og vel kunne vi endelig begynne å gjøre oss klare til innmarsj. I det øyeblikket gardetambur, i denne anledning fenrik Veie, hevet tamburstokken var det fullt fokus i Musikktropp 2009. Det var nå det gjaldt. ”Fremad… marsj!” ropte gardist Gabrielsen i takt med tamburstokken, og drillsesongen 2009 var i gang.
Etter at innmarsjen var ferdig og de siste tonene i ”Gardemarsj” runget ut, dun+015.jpg)
ket hjertet hardt i kroppen, og adrenalinet sitret. På det første hornløftet var dessverre også ufrivillig skjelving tilstedeværende for undertegnede. Likevel kommer man raskt til et punkt der hjernen skrus over på autopilot. Denne drillen har vi gått så mange ganger at man ikke tenker på de 2500 – 3000 menneskene som sitter og ser på. Det er faktisk de samme tankene som går igjen hver eneste gang man går drillen. ”Holdt, vending, gå”. Vi fokuserer så mye på det som skal gjøres at nervene slipper taket i kroppen. Det eneste som var forskjellen fra en vanlig drilltrening, var den rungende applausen mellom de ulike delene.
En liten halvtime senere var Oladrillen over, og Reveljen gikk mot slutten. Resultatet ble svært bra, og vi fikk virkelig vist hva vi var gode for. Det eneste som manglet nå var ”Ja, vi elsker” med alle korpsene som hadde deltatt under reveljen. Her var dirigent og major Eldar Nilsen i spissen. Dette var også meget vellykket, og Lillehammer Reveljen var en stor opplevelse for oss alle. Én milepæl er passert, og USA er den neste. Vi gleder oss!
~ Silje ~
PS! Hvis du har lyst til å lese med om godkjenningen av Oladrillen, kan du gjøre det her
Torsdag 16. april var en dag vi i 3. gardekompani lenge hadde sett frem til. Allerede onsdag ettermiddag dro vi opp til Jørstadmoen leir for å få et best mulig utgangspunkt for reveljen. Senger ble raskt strukket, inspeksjon av romorden raskt gjennomført og kvelden kunne starte. For de fleste betydde dette spitting og avslapping – vi visste at morgendagen kom til å bli lang. Ikke bare skulle vi gjennomføre Lillehammer Reveljen den torsdagskvelden, men torsdagsnatten skulle gå med til pakking av paradeuniformer og instrumenter til USA-turen, som er en drøy ukes tid unna.
Revelje denne torsdagsmorgenen var klokken seks. Klokken hadde så vidt passert halv åtte da vi dro til Håkons Hall, der reveljen skulle finne sted. Foran oss hadde vi nå tre timer til å jobbe intenst med drillen og bli kjent med underlaget og akustikken i hallen. Klokken åtte var vi i gang, og den første innmarsjen lot ikke vente på seg. Tre timer senere var det 116 svette gardister som inntok medbrakt lunsj. Etter ”finale”-trening og middag (som for øvrig ble konsumert på Jørstadmoen) nærmet klokken seg sakte med sikkert 1900. Deler av Signalkorpset og Hovedkorpsets kornett/trompet, tromboner og slagverk skulle åpne hele reveljen. Signalkorpset hadde også en liten seanse med drillpiker fra Kringsjå. Etter å ha ventet lenge og vel kunne vi endelig begynne å gjøre oss klare til innmarsj. I det øyeblikket gardetambur, i denne anledning fenrik Veie, hevet tamburstokken var det fullt fokus i Musikktropp 2009. Det var nå det gjaldt. ”Fremad… marsj!” ropte gardist Gabrielsen i takt med tamburstokken, og drillsesongen 2009 var i gang.
Etter at innmarsjen var ferdig og de siste tonene i ”Gardemarsj” runget ut, dun
+015.jpg)
ket hjertet hardt i kroppen, og adrenalinet sitret. På det første hornløftet var dessverre også ufrivillig skjelving tilstedeværende for undertegnede. Likevel kommer man raskt til et punkt der hjernen skrus over på autopilot. Denne drillen har vi gått så mange ganger at man ikke tenker på de 2500 – 3000 menneskene som sitter og ser på. Det er faktisk de samme tankene som går igjen hver eneste gang man går drillen. ”Holdt, vending, gå”. Vi fokuserer så mye på det som skal gjøres at nervene slipper taket i kroppen. Det eneste som var forskjellen fra en vanlig drilltrening, var den rungende applausen mellom de ulike delene.En liten halvtime senere var Oladrillen over, og Reveljen gikk mot slutten. Resultatet ble svært bra, og vi fikk virkelig vist hva vi var gode for. Det eneste som manglet nå var ”Ja, vi elsker” med alle korpsene som hadde deltatt under reveljen. Her var dirigent og major Eldar Nilsen i spissen. Dette var også meget vellykket, og Lillehammer Reveljen var en stor opplevelse for oss alle. Én milepæl er passert, og USA er den neste. Vi gleder oss!
~ Silje ~
PS! Hvis du har lyst til å lese med om godkjenningen av Oladrillen, kan du gjøre det her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar